Tester om takbergarten tåler trykket

project-news  
CO2-lagre under havbunnen i Nordsjøen består av porøse bergarter, med en hardere og tettere takbergart over. PROTECT-prosjektet undersøker takbergartens evne til tåle CO2 under trykk.
 

– DETTE ER ET typisk tverrfaglig forskningsprosjekt der vi forsøker å finne ut hva som skjer ved injisering av store mengder CO2 i et lager, sier Sarah Gasda, prosjektleder ved Uni Research CIPR i Bergen.

– Vi har hatt med oss både matematikere, geokjemikere, geologer og andre fagfolk, og gjennomført laboratoriske studier, modelleringer og simuleringer. Selv om vi har erfaring fra CO2-lagring i Nordsjøen fra før, blant annet fra Sleipner, er det vi snakker om nå av en helt annen størrelsesorden, sier Gasda.

STORT POTENSIAL

Lagringspotensialet i Nordsjøen er enormt. Trolig flere titalls milliarder tonn CO2 – nok til å møte hele Europas behov i mange, mange år framover.

 – Utfordringen er at kontinuerlig injeksjon av store mengder CO2 vil endre trykket i reservoaret, og da må vi vite hvordan trykket vil fordele seg og hva som skjer med takbergarten, sier Gasda.

Det finnes ingen annen måte å finne dette ut på enn å forske, samle inn så mye data som overhodet mulig om alle mulig tenkelige parametere, og så bygge simuleringsmodeller med det som utgangspunkt. Det er nettopp det PROTECT handler om.

Prosjektet har fått kjerneprøver av takbergarten fra Equinor, og studert dennes evne til å tåle ulike typer stress. Analyser av hva som skjer på småskala – fra en meter og ned til centimetere – er skalert opp for å skape en modell av hva som kan skje i et helt reservoar.

 TRYGG LAGRING

– Alle typer fjell er utsatt for naturlige bevegelser, sprekker og forkastninger som kan bli påvirket av trykk. Også kjemiske og termiske prosesser kan påvirke takbergarten. Hensikten med prosjektet er å forstå hvordan trykkendringer kan påvirke lagringskomplekset. Denne kunnskapen er viktig for å gi god reservoarstyring og sikker lagring, sier Gasda.

Sarah Gasda understreker at eventuelle lekkasjer fra CO2-lagre ikke vil vært skadelig verken for mennesker eller natur.

- CO2 er verken giftig eller eksplosiv, og det finnes allerede betydelige naturlige «lekkasjer» av CO2 fra havbunnen. Sikkerhet ved CO2-lagring handler først og fremst om effektivitet og økonomi. Hvis vi får betalt for å lagre en million tonn CO2, og 10 prosent siver ut igjen, er det ikke bra for business, sier hun.

TRENGER FULLSKALA

PROTECT har allerede gjort storskala simuleringer av hva som vil skje ved injeksjon på Utsira-formasjonen på 25 år. Resultatene viser at formasjonen har betydelig kapasitet for lagring av CO2 på en trygg måte. Men modeller er modeller.

– Det er derfor fullskala-prosjektet er så viktig. Vi kommer bare et stykke på vei gjennom simuleringer og modeller. Til syvende og sist trenger vi data fra virkeligheten for å kunne si med sikkerhet hvordan dette vil fungere i praksis, sier Gasda.

project-news


CLIMIT © 2017