Vil bli verdens reneste sementfabrikk

Norcem; future.climit.no; CLIMIT 10 år; CLIMIT Morten Ryen, Fete typer
De 800 000 tonn som slippes ut gjennom pipene her hvert år tilsvarer utslippet fra all biltransport i Norge i løpet av én måned.
Norcem, Brevik

​Norcem, Brevik.

Foto: Styrk Fjærtoft Trondsen

​Dette ønsker Norcem å gjøre noe med, blant annet ved å halvere utslippet av CO2 fra røykgassen i Brevik.

– Vi har en visjon om null utslipp fra våre produkter i et livsløpsperspektiv, sier Liv Margrethe Bjerge i Norcem. Hun har vært Norcems prosjektleder for testsenteret, der ulike teknologier for fangst av CO2 har vært prøvd ut på fabrikken i Brevik. – Vi klarer ikke det bare ved å fjerne CO2 fra røykgassen, men også gjennom tiltak som inkluderer energieffektivisering, CO2-nøytrale brenselskilder og endring i produksjonsprosessen, sier hun. I regnstykket hører det også med at ferdig betong over tid binder betydelige mengder CO2 gjennom såkalt karbonatisering.

Uunngårlige utslipp

Det er et ambisiøst mål Norcem har satt seg, for det er i dag umulig å produsere sement uten å slippe ut store mengder CO2. Det er også vanskelig å se for seg en verden uten sement, den viktigste ingrediensen i betong, som brukes i alt fra veier, broer og bygninger til kaianlegg og flyplasser. – Det er to kilder til CO2 i sementproduksjonen, forklarer Bjerge. – To tredeler kommer fra kalksteinen som er råvaren for sementproduksjonen. Kalkstein inneholder bortimot 60 prosent CO2, som frigjøres når kalksteinen knuses og brennes. Den siste tredelen av utslippet kommer fra brennstoff til ovnene. Fordi sementproduksjon krever så høye temperaturer, har det vært vanlig å fyre ovnene med kull. Norcem har lenge jobbet med å redusere utslippene fra egen fabrikk, og har kommet et godt stykke ved å gå over til å fyre med pellets og avfall som er CO2- nøytralt. Nå ønsker bedriften å redusere utslippene ytterligere, ved å gå løs på selve røykgassen fra produksjonen. – Norcem tok selv initiativet til dette prosjektet, sier Bjerge. – Det begynte med at vi kartla kunnskapsstatusen på kjent teknologi for CO2-fangst, for å finne ut om noe av det kunne brukes på vårt anlegg. Vi endte opp med fire teknologier som vi mente var lovende for utprøving.

Vellykket testing

Selskapet søkte CLIMIT om midler til å etablere et testsenter, og tok kontakt med forskere tilknyttet CLIMIT-programmet gjennom andre prosjekter på henholdsvis NTNU og Høgskolen i Telemark. De siste to årene har de ulike fangstteknologiene vært nøye testet ut både med tanke på effektivitet og kostnader. – Så vidt jeg vet er dette det eneste stedet i verden der teknologiene er testet ut på ekte røykgass fra sementproduksjon. Det var viktig for oss at det skulle være testing i en virkelig situasjon og ikke bare i et laboratorium, sier Liv Bjerge. Alle teknologiene har gitt gode resultater for CO2-fangst, men de stiller ulike krav til plass, tilpassing og energibehov.

Liv Bjerge, Norcem – Vi har prøvd ut både membranteknologi og faststoff adsorbenter, og flere teknologier kan være aktuelle for vår industri i et litt lengre perspektiv. Den som er mest moden, sett i et 2020-perspektiv, er Aker Solutions sin aminteknologi. Derfor er det den vi har valgt å gå videre med, forklarer Bjerge.

Energikrevende prosess

CO2-fangst med aminteknologi er altså en metode som kan tas i bruk nå, men den er energikrevende, og det er en flaskehals for Norcem. – Hvis vi skulle fange all CO2 i produksjonen måtte vi ha bygget et eget kraftverk, og det er neppe veien å gå. Derfor har vi sett på muligheten for å bruke spillvarme fra sementproduksjonen, og det virker lovende. Det ser ut til at spillvarmen gir nok energi til å kunne fange 400 000 tonn, noe som innebærer en halvering av utslippene fra anlegget uten økte energikostnader. Aker Solutions avsluttet sitt forskningsprosjekt ved Norcem i oktober 2015. Nå skal de gjøre en mulighetsstudie som skal kartlegge svakheter og risiko ved et fullskala anlegg. Når mulighetsstudien er avsluttet har Liv Bjerge et beslutningsgrunnlag hun kan presentere for morselskapet i Tyskland. – Hva vi gjør i Brevik angår nemlig ikke bare oss, det vil gi viktig erfaring og nyttig læring både for vårt konsern og for sementindustrien ellers i verden.

Lagringsutfordringer

Norske myndigheter har en ambisjon om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg innen 2020, men Liv Bjerge tror det skal holde hardt. – Det finnes foreløpig ingen varig løsning for lagring av CO2, og det må vi ha. Skal vi gå videre med dette skal det være en varig løsning, ikke bare et forsøk over noen år. Og vi kan ikke ta ansvaret for transport og lagring av CO2. Derfor må myndighetene på banen, sier Bjerge. Hun er likevel både entusiastisk og optimistisk for framtiden. – Jeg håper og tror vi får dette til i Norge. Det er viktig at noen går foran og får ballen til å rulle. Ingen konkurrerer med oss på mer miljøvennlig betong.

Se intervju med Liv Bjerge


CLIMIT © 2017