Vil drive CO2-fangst med oxyfuel

project-news  
Ettermontering av anlegg for CO2-fangst betyr store kostnader for et kraftverk i drift. Nebb har utviklet et konsept der kraft og varme produseres av et eget oxyfuel-anlegg. Dermed blir eksosrøret eneste koblingspunkt og nedetiden for kraftverket kort.
​​Illustrasjon av et oxyfuel-anlegg (i bygget bak) med luftseparasjon (foran).​​
Nebb Technology

I et oxyfuel-anlegg brenner naturgassen i rent oksygen, og eksosen består bare av CO2 og vann. Da er det mye enklere å samle opp CO2-en enn ved å brenne gassen i luft. Dessuten blir det ingen NOx-utslipp.

Et oxyfuel-anlegg kan designes til å levere mye kraft og lite damp eller mye damp og lite kraft. I Nebbs løsning produseres mest damp. Den driver en dampturbin som produserer kraft og varmer deretter opp aminstripperen der CO2 frigjøres fra aminet.

– I forbindelse med post combustion har man et stort termisk energibehov. Ved at vi går inn med et oxyfuel-anlegg kan vi levere meget miljøvennlig termisk energi, sier daglig leder Åsmund Risøy, Nebb Engineering.

En del av kraften som oxyfuel-anlegget produserer, brukes til å skille oksygen fra lufta,  og til å komprimere CO2-en til 200 bar for transport.

Nebb er i siste fase av forprosjektet "Oppvarming av aminstripper med damp fra oxyfuel dampgenerator" som er støttet av CLIMIT-programmet.

Forstyrrer ikke kraftverket

Et fangstanlegg som har sin egen energiforsyning, har mange fordeler forklarer dr. ing. Inge Tronstad, mannen bak oxyfuel-prosessen, som Nebb har kalt Cesam.

– Vi trenger ikke å gjøre særlig forandringer på basiskraftverket hvor du ellers måtte forandret på ganske mye når du skal ta varme ut fra gasskraftprosessen. Dermed kan du bygge fangstanlegget uten å forstyrre kraftproduksjonen, sier han.

Ifølge beregningene Nebb har gjort, ligger virkningsgraden for et gasskraftverk der kraft og varme til fangstanlegget er produsert med oxyfuel, på linje med virkningsgraden for et gasskraftverk med CO2-fangst der varmen til aminstripperen hentes fra gasskraftverket. Nebb ser potensial til forbedringer slik at oxyfuel-løsningen kan komme gunstigere ut.

Siden fangstgraden for et oxyfuel-anlegg er nærmere hundre prosent, øker fangstgraden for det samlede anlegget med 2-2,5 prosent. Det totale utslippet av CO2 blir også lavere. Mens et ordinært aminanlegg slipper ut 50 kg/MWh vil Cesam-anlegget slippe ut 40 kg/MWh. Den totale netto kraftproduksjonen øker med 2-2,5 prosent, brutto ca 6 prosent.

Resultatene avhenger av typen aminrenseanlegg og gasskraftverk understreker Tronstad. Nebb har i prosjektet basert seg på verdier fra forskningslitteraturen når det gjelder egenskapene i anleggene.

Den økte fangstgraden kan alternativt utnyttes til å redusere volumet på aminanlegget i forhold til et aminanlegg der varmen tas fra gasskraftverket.

– Med vårt system kan du redusere mengder som strømmer gjennom systemet med 15 prosent og tårnvolumer med cirka 30 prosent. Det betyr reduserte kostnader, reduserte tap og enklere anlegg å kjøre, sier Tronstad.

Nebbs neste mål er å demonstrere teknologien ved å få bygget et testanlegg i Teknologisenter Mongstad (TCM). Da vil de kunne levere varme til aminstripperen hos TCM.

– Det avgjørende for at vi får til dette blir hvor kostbart prosjektet blir og hvordan vi skal finansiere det, sier Risøy, som skal i dialog med TCM

Siemens i Finspång og COWI AB er partnere i CLIMIT-prosjektet. Siemens bidrar med kunnskap om dampturbin.

Nebb tok patent på Cesam-teknologien i 2006, men utviklingen av oxyfuel-prosessen har gått helt siden 2002.

 

Lenker:

Les mer om teknologien og prosjektet her:

Cesam – Oxyfuel varme til aminstripper

The Cesam Process – Oxyfuel heating of amine stripper (English)

Hovedrapport – Oppvarming av aminstripper med oxyfuel dampgenerator

Nebb <http://www.nebb.com/nebb-cesam>​

project-news


CLIMIT © 2017