Ung forsker-pris til doktorgradsstipendiat i BIGCCS

  Claude R. Olsen
28. oktober 2013

Stipendiat Sissel Grude fikk Ung forsker-prisen fra den europeiske organisasjonen av geoforskere og geoingeniører (EAGE) for sitt innovative bidrag rundt bærekraft og georessurser. Doktorgraden handler om CO2-lagring på Snøhvit-feltet.
 

Prisen ble overrakt på konferansen Sustainable Earth Sciences i Pau i Frankrike der Grude deltok med foredraget «Pressure Effects Caused by CO2 Injection in the Snøhvit Field».​

Les mer om prisen på universitetsavisa.no.

Sissel Grude forsker på geofysisk overvåking av CO2-lagring, med Snøhvitfeltet som case. Forskningen er en del av forskningssenteret for CO2-håndtering BIGCCS og doktorgraden tas ved NTNU.

Injeksjonsstans på Snøhvit-feltet

Ved to anledninger har Statoil måttet stoppe injeksjonen av CO2 fra Melkøya ned i Snøhvit-feltet. Trykket i reservoaret økte mye raskere enn forventet. Et forskerteam med Grude og veileder professor Martin Landrø fra NTNU og tre forskere fra Stanford University har brukt data fra den første injeksjonsstansen i 2011 til å finne ut hvorfor.

‒ Vi prøver å forstå hva som skjer når CO2 injiseres i denne formasjonen og analysere det som skjer, sier Grude.

I prosjektet har Grude og kollegene hennes brukt geofysiske data som seismikk og brønntrykk fra formasjonen der CO2-en lagres på Snøhvit. De har også gjort forsøk i laboratoriet med kjerneprøver. Statoil har bidratt med både geodata og kjerneprøver.

Prøvene på kjernepluggen viste at salt ble felt ut i fast form nær injeksjonsstedet. Dermed ble passasjene trangere slik at injiseringen av CO2 ble bremset opp og trykket steg. Dette problemet løste Statoil på Snøhvit-feltet ved å injisere vann som fikk saltet til å løse seg i vann igjen.

Men hovedårsaken til trykkoppbyggingen ligger et annet sted.

‒ Volumet i formasjonen på Snøhvit-feltet skulle være stort nok til å tåle mye mer CO2 før trykket bygger seg opp. Studiene våre viser at hovedgrunnen til trykkoppbyggingen er at formasjonen er heterogen slik at operatørene ikke får utnyttet hele volumet. Sandkanaler gir god injektivitet, men CO2-en kommer ikke inn i de øvrige delene av formasjonen, sier Grude.

Forskerne har hatt god hjelp av Statoils egne ansatte som har delt data og kunnskap underveis i prosjektet.

- Vi er veldig takknemlige for at Statoil er så åpne med sine data slik at vi doktorgradsstipendiater har noe å jobbe med i prosjektene, sier Grude.

Fra CO2 til olje og gass​​​

Når doktorgraden er ferdig i juni 2014, mister CO2-håndtering den unge forskeren. Grude begynner i Statoil og skal jobbe med olje og gass-reservoarer.

‒ Teknologien er den samme for CO2 og for petroleum så doktorgraden er veldig nyttig også i min kommende jobb, sier Grude som er sivilingeniør i geofysikk fra NTNU.

Les foredraget hennes på CLIMIT & BIGCCS PhD Seminar 20​13​.

Sissel Grude felt.jpg

Sissel Grude på feltarbeid på Melkøya. Foto: Privat

​​​

 


CLIMIT © 2017