Synes teknologi er like moro

   
25. juni 2012

Stein Koren er CLIMITs og Gassnovas tekniske orakel. Etter 50 år med teknologi er han like ivrig på å være med i utviklingen av mer effektiv CO2-håndtering. Mange søkere og Gassnova-ansatte har nytt godt av hans brede kompetanse.
 

​77 år gammel kan han ikke lenger være ansatt i Gassnova, men heldigvis kan CLIMIT-programmet fortsatt bruke hans kompetanse når han etablerer seg som selvstendig næringsdrivende. Og hva var vel da mer naturlig enn at overgangsgaven var et miniseminar om prosessintensivering og kompakt CO2-håndtering i Gassnovas lokaler i Porsgrunn.

Stein Koren.jpg
 

Stein Koren i møte med gode samarbeidspartnere, Dag Eimer i Tel-Tek (t.v.), Jørild Svalestuen i Gassnova og Trygve Riis i Forskningsrådet. Foto: Claude R. Olsen

Sivilingeniøren Stein Koren har alltid vært opptatt av teknologi og særlig av praktiske anvendelser av termodynamikken, fra dampproduksjon til gassturbiner og CO2-håndtering. De siste åtte årene har han vært seniorrådgiver i Gassnova og CLIMIT, utålmodig med dem som slurver med beskrivelsen av sine gode ideer og tålmodig med dem som har noe nytt å fare med. Ny og spennende teknologi er drivkraften for veteranen.

– For ti år siden var det tre grunnleggende teknologier som gjaldt – post-combustion, pre-combustion og oxyfuel. Det er fortsatt disse vi konsentrerer oss om. Det har ikke pekt seg ut noen soleklar vinner. Utviklingen går fremover med inkrementelle skritt - og vi venter på det store gjennombruddet innenfor CO2-håndtering. Teknologien med størst potensial ligger frem i tid, men vi ser lovende teknologi kommer, spesielt kraftgenerering og fangstprosesser kombinert med brenselceller, sier Koren.

En halv jordomseiling
Hver dag setter Koren seg i bilen og kjører fra hjemmet i Moss i vinterhalvåret og hytta på Brunlanes i sommerhalvåret til Gassnovas kontorer i Porsgrunn. Han vil ikke høre snakk om hjemmekontor.

– Det er i Porsgrunn kontoret miljøet er, sier han. Pendling Moss-Porsgrunn er ingenting for en mann som har jobbet i flere land og seilt med LNG-skip halve jorda rundt.

Koren dro til Darmstadt i Tyskland i 1956 for å utdanne seg til sivilingeniør på maskinlinjen. Deretter bar det til trainee-stilling hos Babcock & Wilcox i Skottland et år, der han fikk interessen for damp og termodynamikk og bygging av dampkjeler. I 1962 fikk Thune som nettopp var kjøpt av Kværner, ham til Norge. Hos Thune og Kværner ble det utvikling og installasjon av dampkjeler, dampturbiner og senere LNG-systemer, først hos Rosenberg verft i Stavanger, deretter hos Masa Yard i Finland. Begge verftene var eid av Kværner på den tiden.

Finlandsoppholdet fikk en spesiell avslutning. Masa Yard bygde på tidlig 90-tall fire LNG-skip. På vegne av Kværner bodde Koren med kone flere år i Finland for å hjelpe med spesifikasjonene og følge opp innkjøp,montasje og utprøving av fremdriftsmaskineriet.

– Der ble jeg også blandet bort i håndteringssystemet for lasting og lossing av LNG. På jomfruturen for et av skipene ble ikke garantimaskinisten godkjent, og de huket fatt i meg til å følge skipet på jomfruturen. Jeg var ombord i tre måneder på turen gjennom Gibraltarstredet, Middelhavet, Suez-kanalen til Gufen for lastig, syd for India, gjennom Malakkastredet, og til lossing i Japan, deretter retur til Gulfen for ny lasting. Det var artig å se i praksis båten jeg hadde vært med på å bygge utstyr til, sier Koren.

Da General Electric kjøpte Kværner Energy fulgte Koren med Der ble han nesten frem til pensjonsalderen. Det sier mye om Korens posisjon og arbeidsiver at han sa opp et halvt år før han ble 67 år. I stedet begynte han i ny jobb i Kongsberg Maritime for å følge installasjonen av Kongsbergs reguleringsutstyr i LNG-skip under bygging ved et verft i Bilbao. Han ble i Spania i to og et halvt år.

Men ikke før hadde han kommet hjem og skulle feire 70-årsdag, så han ble trukket inn i arbeidet med å etablere Gassnova. Bjørn-Erik Haugan som hadde fått i oppdrag av Olje- og energidepartementet å sette opp organisasjonen for det nye forvaltningsorganet, hadde hatt flere utlysninger ut, men ingen var kvalifisert til teknologistillingen. Koren ble oppfordret til å søke og fikk jobben.

Selv tror Koren hans styrke ligger i erfaring og kunnskap på veldig mange felt.

– Du må se helheten og ikke bare de enkelte komponentene for å forstå hvordan hele systemet kan fungere, sier han.

Læremester
På seminaret 21. juni slo Dag Eimer i Tel-Tek er slag for prosessintensivering. Det betyr å redusere størrelsen på prosessanlegget med minst to størrelsesordener, altså en faktor på 100.

– Da kan du ikke komme med forbedringer på 30 prosent. Vi må tenke nytt og få frem provokasjonene som skal til for å komme utenor boksen. Da må vi bi ordentlige ingeniører som Stein og ikke bare bla i kataloger, sa Elmer.

Mario Ditaranto ga status på utviklingen av oxyfuel for gassturbiner, en av Korens favoritter. Dersom de lykkes med å få utviklet en gassturbin som kan bruke rent oksygen i stedet for luft er dette en effektiv og lite plasskrevende måte å få fanget CO2gasskraftverk på.

John Pande i ProsjektInvest viste beregninger for et kraftverk hvor Koren har bidratt med fagkunnskap.ProsjektInvest består i stor grad av pensjonerte Hydro-ingeniører, som alle bidrar til å oppfylle regjeringens ønske om at folk skal stå lenger i jobbStein Koren 2.jpg

Torbjørn Fiveland i Statoil og kolleger er godt i gang med utviklingen av nye komponenter til post-combustion i prosjektet 3C (Compact CO2 Capture). Nå har prosjektet løpt i to år. Det ville ikke ha kommet i gang uten støtte fra CLIMIT. Blomster tilStein Koren som fortsatt ser nye muligheter i CO2-håndteringen. Foto: Claude R. Olsen

Fellesnevneren blant foredragsholderne på seminaret var at de alle hadde trukket på Korens fagkunnskap, og hans evne til å lære bort.

Sagt om Stein Koren:

– Du tuller ikke med termodynamikken i møter med Stein.
Trygve Riis i Forskningsrådet

– Stein er lidenskapelig opptatt av faget.
Klaus Schöffel, Gassnova

– Konsernorakel i Kværner og teknologiorakel i Gassnova.
Bjørn Erik Haugan i Gassnova​

​​​

 


CLIMIT © 2017