Status for CO2-håndtering i EU - februar 2013

  Aage Stangeland
21. februar 2013

CO2-håndtering sliter i motbakke i EU etter at den forventede finansieringen til demonstrasjonsprosjekter ikke kom. Men en del interessante signaler fra Europakommisjonen gir grunn til en viss optimisme.
 

​CO2-håndtering sliter i motbakke i EU etter at den forventede finansieringen til demonstrasjonsprosjekter ikke kom. Men en del interessante signaler fra Europakommisjonen gir grunn til en viss optimisme.

Alle hadde håpet at det skulle komme finansiering til et par demonstrasjonsprosjekter for CO2-håndtering i 2012, men som vi skrev i forrige statusrapport fra EU konkluderte Europakommisjonen (EC) med at det ikke ble noen demonstrasjonsprosjekter i denne omgang.

Nye muligheter til våren

Til tross for stor skuffelse med fjorårets manglende resultater, råder det en betinget optimisme i EU. 2013 blir et spennende år med mange nye muligheter. Runde 2 av den såkalte NER300-prosessen settes i gang i løpet av våren. Her ligger det penger på bordet til fornybar energi og CO2-håndtering, og resultatet kan bli finansiering av demonstrasjonsprosjekt for CO2-håndtering.

Kommisjonen ønsker å akselerer denne prosessen, og en utlysning forventes i løpet av våren. Det er imidlertid en intern kamp om denne prosessen i Kommisjonen mellom DG ENERGY som er positive til CO2-håndtering og DG CLIMA som er mer skeptiske til CO2-håndtering. Dette gjør det vanskelig å spå utfallet av årets NER300-prosess.

Resultatet kan bli ett demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering. Det er lite sannsynlig at det blir flere, og i verste fall blir det heller ikke denne gang noen.

Ny melding fra Kommisjonen om CO2-håndtering

Europakommisjonen kommer i løpet av året med en såkalt Communication om CO2-håndtering. Dette tilsvarer en Stortingsmelding her hjemme. I dokumentet vil Kommisjonen peke ut videre politikk for CO2-håndtering. Et utkast er lekket, og det later til at Kommisjonen veldig proaktivt og positiv til videre satsing på CO2-håndtering. Dette har skapt optimisme blant mange aktører, men som vanlig er ikke alle like fornøyde.

I det lekkede utkastet foreslår Kommisjonen en utslippsstandard som setter en grense for hvor mye CO2 et kraftverk kan slippe ut. Dette vil sette en stopper for kullkraftverk uten CO2-håndtering, noe de store energiselskapene på kontinentet ikke liker. Vi venter i spenning på endelige dokumentet fra Kommisjonen.

Høring om hvordan et marked kan skapes

EUs kvotehandelssystem, EU ETS, var ment som riktig instrument for å skape et marked for CO2-håndtering. For fem-seks år siden trodde de fleste at kvoteprisen på CO2 skulle kraftig opp, noe som ville gjort CO2-håndtering lønnsomt. Istedenfor har kvoteprisen gått kraftig ned, og industrien ser derfor ikke noe marked for CO2-håndtering.

Kommisjonen ønsker å gjøre noe med denne uheldige situasjonen, og har nå ute en høring hvor de foreslår seks tiltak. Det at Kommisjonen setter i gang en slik prosess vitner om vilje til å legge til rette for et fremtidig marked for CO2-håndtering. De foreslåtte tiltakene omfatter blant annet: Holde tilbake utslippskvoter slik at kvoteprisen øker, inkludere flere sektorer i ETS og øke EUs ambisjoner for utslippskutt.

Kom med innspill om lagringsdirektivet

EUs direktiv for CO2-lagring skal revideres I 2015, og de som ønsker å påvirke denne prosessen, bør allerede nå komme på banen med sine innspill. Teknologiplattformen ZEP har allerede laget et utkast til innspill, der det peker på at lagringsdirektivet legger for stort ansvar på lagringsoperatørene. I direktivet heter det at en operatør skal ha ansvar for lagret CO2 i 20 år etter at injisering av CO2 er avsluttet. Mange industrielle aktører mener dette innebærer for stor risiko til at de vil påta seg roller som lagringsoperatør.

Vi oppfordrer alle som ønsker å gi innspill i denne prosessen til å kontakte CLIMIT-sekretariatet ved Aage Stangeland.

Fortsatt håp i Nederland

Vi har i lang tid ventet på EUs første demonstrasjonsprosjekt, og det er fremdeles usikkert når det første anlegget er på plass. For halvannet år siden trodde mange det skulle bli ROAD-prosjektet i Nederland, men på grunn av dårlige utsikter for et kommersielt marked for CO2-håndtering, har det ikke blitt tatt noen investeringsbeslutning. ROAD er fremdeles et av prosjektene som ligger lengst fremme. På grunn av lav kvotepris for CO2 har forretningsmodellen for prosjektet forverret seg. Eierne trenger derfor mer finansiering for å gå i gang med prosjektet. Forhåpentligvis lykkes de, og da er prosjektet klar til å ta en investeringsbeslutning før sommeren. ​

​​​

 


CLIMIT © 2017