Skagerrak kan bli CO2-kammer

project-news Sigurd aarvig
09. februar 2012

Et lovende deponi for CO2 er lokalisert i Skagerrak, hvor store mengder CO2 fra tre industriklynger i Norge, Sverige og Danmark kan lagres. (Prosjekt 194192)

​​

 

​Funnet av formasjonen Gassum under havbunnen om lag 60 kilometer sør for Kristiansand er det viktigste resultatet av et forskningsprosjekt som ble avsluttet i desember 2011, forteller Dag Bjørnsen ved Tel-Tek i Porsgrunn. Han har ledet prosjektet som blant annet CLIMIT har vært med på å finansiere. Etablering av en infrastruktur for innsamling og transport av CO2 har også vært en del av prosjektet.

Før det kan bli aktuelt å injisere klimagass i formasjonen, er det imidlertid behov for mer forskning på CO2-lagring. Videre må lovverk i de tre Skagerrak-landene tilpasses, og internasjonale avtaler som i dag hindrer eksport av CO2 og transport av CO2 med skip, må endres.

– Løsninger for fangst og transport av CO2 vil komme. Personlig er jeg ikke så bekymret for den teknologiske siden, sier Bjørnsen. 

Skagerak-kammer-kart.jpg
 

Kartskissen viser lagringsstedet (firkant) sør for Kristiansand og områder i Norge, Sverige og Danmark med store CO2-utslipp fra industri. Klimagassen kan sendes med skip til Grenland og derfra med rør til deponiet, alternativt i rør hele veien.

Nødvendig å subsidiere
Kostnadene er en stor utfordring. En konklusjon fra prosjektet er at myndighetene må subsidiere de første anleggene. I dag mangler bedriftene økonomiske insitamenter for å investere i CCS (Carbon Capture and Storage). Det knytter seg stor usikkerhet til kostnadene ved både fangst og lagring av CO2.

Dag Bjørnsen har ledet to prosjekter som dreier seg om CCS i Skagerrak-regionen, og som har vært samkjørt. Det ene er finansiert blant annet med Interreg-midler fra EU. Det har tatt for seg hele verdikjeden, fra CO2-fangst til infrastruktur for transport og lagring under havbunnen.

Det andre prosjektet, som Gassnova og CLIMIT har vært involvert i, har spesielt sett etter mulige lagringssteder for CO2 i Skagerrak, den østlige delen av Nordsjøen og på land i Danmark. Tre områder med porøse formasjoner dypt nede i grunnen er lokalisert. Av disse har forskerne konsentrert seg om det nordligste alternativet, Gassum og Haldager i den norske delen av Skagerrak.

Modellsimuleringer
Forskerne har utført tre reservoarsimuleringer, to i åpne strukturer og én i lukket struktur. Modellsimuleringen tar utgangspunkt i at 250 millioner tonn CO2 injiseres i tre brønner over en periode på 25 år.

– Resultatene fra de to åpne strukturene er lovende, men ytterligere undersøkelser må utføres. Simuleringene som er utført på den lukkede Hanstholmstrukturen, er også lovende, men på grunn av mulighet for trykkoppbygging i strukturen må også denne undersøkes nærmere, sier Bjørnsen.

Simuleringen i den ene åpne strukturen viste at den lagrede CO2 vil kunne nå havbunnen etter 500 års lagring og at ca. 7 prosent vil kunne lekke ut etter 4000 år. Den andre åpne strukturen viser ingen tegn til lekkasje, selv etter 4000 år. Heller ikke i den lukkede Hanstholmstsrukturen er det tegn til lekkasje etter 4000 år, ifølge simuleringene.

Viktig industri
Et spesielt trekk ved dette forskningsprosjektet er at det har sett på CO2-fangst fra industri. Innenfor en radius av 100 kilometer i Skagerrak/Kattegat-regionen ligger tre store industriklyngene Göteborg, Aalborg og Grenland. Bedriftene i disse områdene slipper årlig ut 14 millioner tonn CO2. De sju største punktutslippene står alene for utslipp av seks millioner tonn CO2 hvert år.

Dette er bedrifter blant annet innenfor petrokjemi, sement-, gjødsel- og papirindustri, samt to kullkraftverk. Bedriftene representerer langvarig sysselsetting som har store ringvirkninger og er viktige for lokalsamfunnene. Hvis en CCS-infrastruktur bygges opp i disse områdene, kan det bidra til å forhindre at bedrifter flytter til land med mindre streng klimapolitikk. Dessuten kan CCS tiltrekke seg ny industri.

Store kostnadssprik
Kostnadene ved CCS varierer sterkt, avhengig blant annet av type industri og konsentrasjonen av klimagass i utslippene. Noen av bedriftene kan selv skaffe til veie den nødvendige mengde energi som kreves for å fange CO2 ved å utnytte spillvarme og varmepumper. CCS-kostnaden for industribedriftene vil variere fra 67 til 86 euro per tonn, men selv de laveste anslagene ligger høyt over prisen på karbonkvoter. Derfor må myndighetene få på plass økonomiske mekanismer som gjør det lønnsomt for næringslivet å engasjere seg i CCS, slår forskningsrapporten fast.

– Jeg tror at CCS-kostnaden kan komme ned på 500–600 kroner per tonn når vi har fått i gang det første anlegget, som tilsvarer en pris på ca. 15 øre/kWh. Til sammenligning regner Statkraft med at en nødvendig oppjustering av kraftnettet vil koste forbrukerne ca. 10 øre/kWh, og da reagerte ingen, sier Bjørnsen.

Tårsperspektiv
Ved siden av å oppfordre politikerne til å forbedre de økonomiske rammene, understreker forskningsrapporten at det vil ta tid å endre lovverk og samkjøre klimapolitikken i de tre Skagerrak-landene. Flere internasjonale miljøavtaler må reforhandles. For eksempel er det i dag forbudt å eksportere CO2 over landegrensene, og EU tillater ikke transport av CO2 i skip. Dersom CCS i Skagerrak realiseres, er ett alternativ å frakte klimagassen fra industriklyngene i Aalborg og Gøteborg med skip til Grenland, og derfra i rør til Gassum.

Vernede naturområder og manglende økonomisk sikkerhet knyttet til lagring er andre utfordringer som må løses. Forskerne ser ikke bort fra at det kan ti år å oppnå alle de nødvendige tillatelser som må til før en fullstendig CCS-infrastruktur kan komme på plass.

FAKTA
 

Rapporten fra forskningsprosjektet «Carbon Capture and Storage in the Skagerrak/Kattegat region» er laget av Chalmers, Universitetet i Oslo, Göteborgs universitet, Tel-Tek, Høgskolen i Telemark, SINTEF og GEUS.

Budsjettet på 19 millioner kroner ble finansiert av Interreg IVA, Energimyndighetene i Sverige, CLIMIT, Telemark fylke, Vestfold fylke, Västra Götalandsregionen, Innovasjon Norge, Yara AS, Statoil ASA, Esso Norge AS, Skagerak Kraft AS, Preem AB, Vattenfall AB, Borealis AB og Gøteborg Energi AB.

CLIMITs støtte til prosjektet har vært på fire millioner kroner.

Prosjektbes​krivelse


 

​​​

​​
project-news


CLIMIT © 2017