Rotterdam først ute med fullskala CO2-fangst

  Claude R. Olsen
16. januar 2012

Alt ligger til rette for at Rotterdam får det første fullskala fangstanlegg for CO2 i Europa. Investeringsbeslutningene er ventet i mars, til en pris som er betydelig lavere enn på Mongstad.
 

EU-kommisjonen har dyttet på for å få bygd fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2. Planene har vært mange, særlig etter at penger ble stilt til disposisjon gjennom programmet EERP som kom etter finanskrisen i 2008/2009 og gjennom NER300-prosess som blir tildelt i år.

Konferansen «CO2-håndtering – ut av startblokkene» i Trondheim i januar viser at det fortsatt er langt frem. De aller fleste prosjektene som har fått tilsagn om støtte fra EERP eller som har søkt om midler fra NER300, vil neppe stå ferdige i 2015. Finansieringen utenom EU-midlene er høyst usikker. Avlysningen av Scottish Powers anlegg ved kullkraftverket i Longannet og Vattenfalls oxyfuel-anlegg i Jänschwalde i fjor høst understreket hvor vanskelig dette er.

Lyspunktet er post-combustion-prosjektet ROAD i Nederland.

Skal fange 1,2 millioner tonn CO2

I Rotterdam havn bygger E.ON et nytt kullkraftverk på 1070 MWe som settes i drift i 2013. På nabotomten vil et joint venture av E.ON og Electrabel vil bygge et fangstanlegg for CO2 som skal håndtere 25 prosent av røykgassen fra kullkraftverket. Demonstrasjonsanlegget vil dermed tilsvare et anlegg for fangst av CO2 fra et kraftverk på 250 MW. Planen er å fange minst 90 prosent av CO2-en, dvs. 1,2 millioner tonn fanget CO2 per år.

ROAD-prosjektet omfatter både fangst, transport og lagring. CO2-en fra aminanlegget transporteres i rørledning til et tidligere gassreservoar 20 kilometer fra land. Rørledningen skal bygges og driftes av GDF-Suez. Lagringen håndteres av Taqa.

Prosjektet har fått tilsagn om 180 millioner euro i støtte fra EERP, 150 millioner fra nederlandske myndigheter og 4 millioner euro fra Global CCS Institute. Etter en anbudsrunde er Fluor valgt som leverandør av fangstanlegget. I tråd med kravene fra EU om bruk av midlene i EERP, skal fangstanlegget settes i drift i 2015. Nederlandske myndigheter krever at det minst drives til 2020.

Fangstanlegg.jpg
 

Fangstanlegget vil dekke et areal tilsvarende en fotballbane ved siden av kullkraftverket MPP3. Foto: ROAD

Klar for investeringsbeslutning

Bare ett hinder gjenstår før partnerne sier ja til investering.

EUs lagringsdirektiv er tatt inn i nederlandsk lov slik at konsesjonsbehandlingen for lagring av CO2 har gått greit så langt. ROADs lagringspartner Taqa har søkt om lagringstillatelse og nederlandske myndigheter har gitt en foreløpig tillatelse til Taqa om lagring av CO2. Nå ligger tillatelsen hos EU-kommisjonen.

- Vi håper å få godkjenningen i februar slik at vi være klar for investeringsbeslutning senere dette kvartalet, sier Schoenmakers. Hver av partnerne er ventet å foreta investeringsbeslutningen i mars.

Nederlandske myndigheter ga miljøtillatelsene i desember i fjor.

- Vi var overrasket over at det ikke var noe motstand mot CO2-lagringen. Det har faktisk vært mye mer motstand for bygging av selve kraftverket. En viktig årsak er nok at dette er et offshore-lagringsprosjekt, sier prosjektdirektør Hans Schoenmakers i ROAD.

Rimelig anlegg

Investeringen i fangst, transport og lagring er ifølge Schoenmakers beregnet til litt over 400 millioner euro. Kostnadene for driften i den fem år lange demonstrasjonsperioden ligger rundt 2-300 millioner euro. Til sammen blir det 600-700 millioner euro eller 5-6 milliarder norske kroner. Dette er beytydelig lavere kostnad enn ved Mongsrtad.

Det er likevel langt frem til et levedyktig globalt marked for CO2-håndtering (CCS).

- CO2-prisen er det største hinderet for kommersialisering av CCS. Men noen må begynne ellers vil ingen ting skje, sier han.

Programkoordinator for CLIMIT FoU Aage Stangeland i Forskningsrådet er fornøyd med hvor langt prosjektet i Rotterdam har kommet.

- ROAD er det europeiske CO2-håndteringsprosjektet som er kommet lengst. Det er imponerende hva nederlenderne har fått til på kort tid, sier han.

Flere kan koble seg på

ROAD legger opp til at infrastrukturen i Rotterdam bygges slik at både kraftverk og industri i området kan koble seg på og dermed få ned transport- og lagringskostnadene. Havneområdet i Rotterdam kan dermed bli et stort utstillingsvindu for CO2-håndtering.

- Målet er at i 2025 skal CO2-utslippene være kun 50 prosent i forhold til 1999. Det er stor utfordring, gitt den sterke veksten i området. De må bli oppnådd hovedsakelig gjennom CCS, sier han. Samtidig skal rørledningene bygges ut slik at både kraftverk og annen industri kan levere CO2 som så blir transportert til reservoaret utenfor kysten.

ROAD.jpg
 

ROAD dekker hele verdikjeden fra fangstanlegg til lagring. Illustrasjon: ROAD

Kan det bli flere i 2015?

Bellonas Eivind Hoff som følger utviklingen av CO2-prosjekter i EU tett, ser muligheter for at flere prosjekter enn ROAD kan bli realisert, men for disse er ikke finansieringen klar. Hans rankingliste er:

  • Don Valley i Storbritannia; pre-combustion kullkraftverk med lagring under havbunnen
  • Peterhead i Storbritannia; post-combustion gasskraftverk med lagring under havbunnen
  • Green Hydrogen Project i Rotterdam; pre-combustion, EOR
  • Belchatów i Polen; post-combustion kullkraftverk, lagring i saltakvifer
  • Florange i Frankrike; post combustion stålverk, lagring i saltakvifer
  • Getica i Romania; post-combustion kullkraftverk, lagring i saltakvifer​


 

Prosjektene i Polen og Romania kan få støtte fra de norske EØS-midlene i tillegg til midler fra EU. Begge prosjektene mangler imidlertid annen finansiering.

Lenker:

http://www.road2020.nl/en

Presentasjoner CO2-håndtering – ut av startbl​okkene

​​​

 


CLIMIT © 2017