Reduserer risikoen når lagringssted for CO2 skal velges

CO2-lagring; uni research cipr; project-news Hugo Ryvik
Uni Research CIPR leder et prosjekt som øker forståelsen for hvordan sprekker og forkastninger i sandstensformasjoner påvirker lagring av CO2. Resultatene blir viktige for storskala CO2-lagring.

​​

 
image

Anita Torabi. Foto: Uni Research CIPR

Målet med prosjektet er å redusere risiko under planlegging og utvikling av potensielle lagringssteder for CO2. Gode resultater er oppnådd.

– Vi legger vekt på å få bedre forståelse av forkastninger i porøse sandsteiner slik at det blir lettere å forutsi hvordan forkastningene påvirker egenskapene til reservoaret, og om det er fare for lekkasje langs forkastingene, sier prosjektleder Anita Torabi fra Uni Research CIPR.

En av problemstillingene er at reservoarene kan bli deformert når trykket øker under injisering av CO2. Forskerne har brukt både geologisk feltarbeid og laboratorieeksperimenter på sand og sandstein for å studere deformasjonsmekanismer og effekten på reservoaregenskaper. De har funnet ut at målinger av styrke og stivhet til forkastninger i felt kan brukes til å forutsi oppførselen til bergarter ved trykkendringer. Dette kan igjen brukes til å forutsi hvor egnet en bergart er for CO2-lagring.

Mye ny kunnskap

Forskerne har også kommet fram til at forkastninger kan endre seg fra å være tette til å lede væske ved forskjellige deformasjonsepisoder. I tillegg er det avdekket at knusing av sandkorn kan skje i deformasjonsbånd rundt forkastninger, hvor det er lave spenninger, og lokalt reduserer strømningsegenskapene til bergarten. ​

image

Lekkasje av CO2 langs sprekker i sandsteinreservoaret Navajo Formation i Utah, USA. Foto: Anita Torabi​

​Ny kunnskap fra prosjektet viser at hvor dypt ned en bergart dannes har mye å si for hvor tette forkastninger blir, og at forkastningsflater kan danne strømningsveier for væske. Prosjektet har dermed gitt ny kompetanse om strømning av CO2 i forkastninger, noe som er viktig å ta med seg når storskala CO2-lagringsprosjekter skal planlegges.

Studerte Snøhvit-injeksjonen

En «case study» for CO2-injeksjonen på Snøhvit ble gjennomført som en del av prosjektet. Der har det vært en del utfordringer på grunn av reservoar med komplekse sedimentære strukturer og mange forkastninger.

Forskerne tok seismiske analyser, geomekaniske analyser og forkastingsmodeller til hjelp for å forstå forkastningene på Snøhvit-feltet. Numeriske simuleringer av endringer i reservoaret som følge av CO2-injeksjon ble gjennomført.

Med utgangspunkt i de mekaniske egenskapene til Tubåen-formasjonen på Snøhvit-feltet ble det gjort beregninger på laboratorieskala der det ble endret injeksjonsrater og trykkforandringer i simuleringen for reservoaret under CO2-injeksjon.

Resultat av analysene viser en struktur (nordøst-sørvest) avgrenset mellom to forkastninger til vest for injeksjonsbrønn i Snøhvit-feltet hvor CO2 strømning blir stoppet vestover. Nordøst-sørvest linjering like øst for injektoren synes å fungere som en trykkbarriere i nærheten av injeksjonsbrønnen. Disse analysene gjør det enklere å forstå de effekter som er observert under CO2-injeksjon på Snøhvit. Dette er kunnskap som blir nyttig når neste storskala CO2-injeksjonsprosjekt skal planlegges.​​

Fakta om prosjektet

Prosjekt nr. 207806 - Impact of fault rock properties on CO2 storage in sandstone reservoirs

Prosjektleder: Uni Research CIPR

Partnere: NGI, 3SR laboratory i Grenoble, Frankrike og Statoil

Budsjett: 10 MNOK

CLIMIT-finansiering: 80 %

Prosjektperiode: 2011 - 2014

Hjemmeside: http://org.uib.no/cipr/Project/IMPACT/index.htm


 

CO2-lagring; uni research cipr; project-news


CLIMIT © 2017