PhD-seminar: - Få ned kostnadene og fortell om resultatene

  Atle Abelsen
04. desember 2012

De unge forskerne på CLIMITs PhD-samling ga disse to rådene om hva som er viktig for å komme videre i arbeidet med CO2-håndtering. Men forskerne må være bevisst om hva og hvordan de kommuniserer med omverdenen.

​​

 

Forskere har et ansvar for å presse kostnadene for fangst, transport og lagring av CO2 (CCS) ned på et nivå som gjør det mer attraktivt for industrien å fange CO2 enn å slippe den ut i atmosfæren. De bør også bruke instituttenes kommunikasjonsavdelinger for å spre informasjon om teknologien til politikere, media og allmennheten. Politiske beslutninger og en bred støtte fra grasrota er helt avgjørende for å lykkes med CO2-håndtering.

Dette er de to viktigste oppsummeringspunktene, etter at ca 25 av de rundt 40 doktorgradsstudentene som CLIMIT finansierer, satte hverandre i stevne to dager i Oslo forrige uke. Dette var tredje året CLIMIT arrangerer en PhD-konferanse. Størstedelen av konferansen ble brukt til å informere hverandre om egne prosjekter og status innenfor fangst, transport og lagring av karbondioksid, samt eksterne innlegg om kommunikasjon og perspektiver fra et forskningssenter. I tillegg var det et innlegg fra en stor industriaktør med behov og aktiviteter innenfor CO2-håndtering, noe som ble satt stor pris på av deltagerne. 

PhD-Studenter.jpg
 

Nærmere 25 av de rundt 40 doktorgradsstudentene som er finansiert gjennom CLIMIT møttes til to inspirerende dager på PhD-konferansen 29. og 30. september 2012. Foto: Atle Abelsen

Senke kostnader

– Forskningens rolle er først og fremst å sørge for å senke kostnadene ved CO2-håndtering, understreket Halvor Lund fra NTNU under konferansens paneldebatt. Kollegaen Karin Landschultze ved Universitetet i Bergen var enig, men tilføyer: – Vi bør være varsomme med hva vi kommuniserer til omverdenen. Ord og uttrykk som «risiko» og «lekkasjer» har en tendens til å bli forstørret i media og i opinionen.

Forskerne jobber kontinuerlig med å redusere risiko slik at CO2-lekkasjer unngås. Men dette må kommuniseres på en riktig måte til allmennheten slik at dette ikke oppfattes feil.

Lund påpeker at instituttenes kommunikasjonsavdelinger bør være naturlige samarbeidspartnere når de skal ut til allmennheten med forskningsresultatene. – Der skal det sitte kompetanse som bidrar til at budskapet ut til politikere og media blir riktig, sier han.

Mayuri Gupta fra NTNU pekte i paneldebatten også på hvor viktig det er at ikke CO2-håndtering går på bekostning av andre miljøhensyn og utslipp av andre gasser. – Enkelte teknologier vi har i dag, er ikke gode nok på dette området ennå, påpeker hun. 

Panelet.jpg
 

Panelet, bestående av Mayuri Gupta fra NTNU, Karin Landschultze fra UiB og Halvor Lund fra NTNU, diskuterte forskerens rolle, sikkerhet og kommunikasjonsstrategier med salen. Foto: Atle Abelsen

Nettverksnytte

Viktorija Tomkute studerer CO2-fangst ved hjelp av kalksteinsreduksjon på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), og dette er tredje året hun deltar. – Konferansen er viktig både for å bygge nettverk, og for å få et litt bredere perspektiv på min egen forskning, sier hun.

Tomkute trekker spesielt fram innlegget fra industribedriften HeidelbergCement, som fortalte om deres visjoner og aktiviteter innenfor CO2-fangst fra sementproduksjonen. – Jeg hadde ikke detaljkunnskap om dette, men det var veldig relevant for meg.

Tomkute holdt selv et innlegg om den globale statusen innenfor forskning på CO2-håndtering, og påpekte at tendensen viser at Europa har en stabil innsats på området, USA reduserer aktivitetene noe og kineserne øker. Europeisk industri har fremdeles interesse for CCS-forskning, men den finansielle krisen har ført til noe trangere betingelser for industriell finansiering.

Presenterte status

Også Karin Landschultze ved Universitetet i Bergen påpeker nytten av tiltak for å bygge og vedlikeholde et faglig nettverk med andre forskere innen CO2-håndtering. – Det er ikke det mest naturlige å gjøre i vår forskningshverdag. Men det kan være av betydning i framtidige prosjekter at vi har hilst på hverandre og spist middager sammen, sier Landschultze, som også holdt et innlegg om status for forsking på CO2-lagring.

Landschultzes UiB-kollega Elsa Du Plessis peker på betydningen av en slik PhD-konferanse som fokuserer doktorgradsstudentenes arbeider og perspektiver. – På større faglige konferanser får ikke doktorgradsarbeider den samme oppmerksomheten. Her er vi alle på samme nivå.

Du Plessis og Landschultze er tilfreds med industrideltakelsen ved konferansen. – Vi forskere fokuserer ikke så mye på industrielle implementering, business og regulering. Det er nyttige impulser å få, understreker Du Plessis. – Det er interessant å konstatere at de engasjerer seg så mye i CO2-håndtering, sier Landschultze.

Industriens behov ​

Liv-Margrethe Bjerge.jpg
 

Miljødirektør Liv-Margrethe Bjerge fra HeidelbergCement presenterte selskapets CLIMIT-støttede prosjekt for doktorgradsstudentene. Foto: Atle Abelsen

Med bakgrunn i HeidelbergCements visjon om at alle deres produkter i en livstidssyklus skal være karbonnøytrale, bruker selskapet atskillige millioner på å utvikle metoder og teknologier for å redusere sine karbonavtrykk. Det kan det være god grunn til: Den internasjonale sementindustrien står for hele fire prosent av de globale utslippene av karbondioksid, og industrien kan gi et betydelig bidrag som monner i de internasjonale bestrebelsene.

– Vi forbereder oss på et sannsynlig, strengere CO2-utslippsregime etter 2020. Vår forskning er innrettet etter det, sier Bjerge. I fjor fikk de støtte fra CLIMIT til fase 1 i et prosjekt som skal etablere testfasiliteter tilknyttet sementproduksjonen i Brevik. Ved å utnytte restvarme fra produksjonen, kan de teoretisk redusere CO2-utlsippene med 30 prosent. Det vil si at ved den ene fabrikken kan de spare klimaet for hele 300.000 tonn CO2 årlig, pluss tilsvarende for alle de andre rundt 100 fabrikkene globalt.

Bjerge bekrefter at forskningen på CO2-håndtering i den norske instituttsektoren i stor grad er relevant for deres behov. – Vi har samarbeidet med blant andre Høgskolen i Telemark i første fase, og det kan være aktuelt å samarbeide også med SINTEF og NTNU videre i prosjektet. Vi konsentrerer oss kun om fangst, og forutsetter at det kommer på plass økonomiske løsninger for transport og lagring i etterkant, sier hun.

Ambisjon                                                            

Spesialrådgiver Aage Stangeland i CLIMIT-programmet peker på at Forskningsrådet har en særskilt ambisjon om å utvikle gode møteplasser for at forskere skal kunne utveksle erfaringer på mer uformelt grunnlag. – Det er en hovedhensikt med denne konferansen. Doktorgradsstudentene skal få et bredere perspektiv på CO2-håndtering, i tillegg til å bygge nettverk.

Dette var den tredje PhD-konferansen, og interessen har vært god helt siden starten. Industriens generelle interesse for CO2-håndtering har avtatt noe i takt med finansielle nedgangstider, likevel har det ikke vært noe problem med å hente inn gode innledere til PhD-konferansen. Og interessen for å ta en doktorgrad innen CO2-håndtering har aldri vært større blant studentene.

– Fra prosjektene vi støtter, får vi rapporter om at høyt kvalifiserte studenter søker om doktorgrad innen CO2-håndtering. Klima og miljø er et område som fenger, og foredraget fra HeidelbergCement viser at i horisonten ligger det også muligheter for å utvikle industrielle produkter, sier Stangeland.

Pris

Prisutdeling.jpg
 

Seniorkonsulent Anne Kristin Kleiven (t.v.) deler ut gavekort fra bokhandleren til prisvinnerne for de beste posterutstillingene på konferansen. Fra høyre Marion Erpelding (UiO), Gamunu Samarakoon (HiT) og Hilde Kristine Hvidevold (UiB). I tillegg vant Karin Landschultze (UiB) pris og gavekort for beste innlegg på konferansen. Det var deltakerne selv som stemte fram vinnerne. Foto: Atle Abelsen

Les presentasjonene ​h​​er.​

​​​

 


CLIMIT © 2017