På vei mot standarder for CO2-håndtering

standard Claude R. Olsen
Alle deler av verdikjeden for CO2-håndtering vil bli dekket av internasjonale standarder innen fire-fem år. Et nitidig arbeid er i gang, der CLIMITs Niels Peter Christensen og Standard Norge har viktige roller.
(Vattenfalls pilotanlegg for CO2-fangst Schwarze Pumpe)

​Standardiseringsgruppen besøkte tidligere i år Vattenfalls pilotanlegg for CO2-fangst Schwarze Pumpe syd for Berlin. 

Foto: Vattenfall

Femten land deltar i det internasjonale standardiseringsarbeidet som kom i gang etter initiativ fra Canada. Standard Norge er sekretariat.

- Standardiseringsarbeidet er kommet så langt at man har laget forslag til arbeidstemaer, det vil si en beskrivelse av områdene man vil arbeide med, sier Niels Peter Christensen som er sjefgeolog i Gassnova og CLIMIT.

En standard består av en liste tiltak som selskapene gjøre, og en liste over tiltak som selskapene r gjøre og som standarden anbefaler å gjøre. Det viser seg at frivillige standarder ofte blir en del av nasjonale regelverk

Seks arbeidsgrupper

Arbeidet med nye CO2-standarder er fordelt på seks internasjonale arbeidsgrupper:

1. Fangst av CO2, ledes av Japan

2. Transport av CO2, ledes av Tyskland

3. Lagring av CO2, ledes av Canada og Japan

4. Overvåking og verifisering, ledes av Frankrike og Kina

5. Tverrgående emner, ledes av Kina og Frankrike

6. CO2-håndtering og økt oljeutvinning (CCS EOR), ledes av USA og Norge

Standard Norge er sekretariat for hele prosessen. DNV er med i de første fem gruppene, Tore Torp som i mange år ledet forskningen på CO2-lagring på Sleipner-feltet og som nå jobber for Tel-Tek, deltar i gruppe 3 om lagring. Disse tre aktørene har fått støtte fra CLIMIT for å delta i standardiseringsarbeidet.

- Standardisering er et sluttprodukt på linje med en metode eller patent på en metode. Vi er langt oppe i verdikjeden i forskning og utvikling når CLIMIT går inn i standardisering, sier Christensen. Selv følger han arbeidet i gruppe 3 om lagring og leder gruppe 6 om CCS og EOR sammen med USA. Han leder også en nasjonal komite som har 15 medlemmer fra ulike deler av industrien og fra de nasjonale myndighetene. Komiteen skal gi innspill til utviklingen av standarder.

Nye politiske signaler

Initiativet til det internasjonale samarbeidet om standardisering av CO2-håndtering kom fra det canadiske standardiseringskontoret i forbindelse med at Canada og USA laget i 2012 en standard for lagring av CO2 i undergrunnen. Standarden fra 2012 dekker ikke CO2-lagring sammen med økt oljeproduksjon. Det finnes ingen regler for å dokumentere at operatørene lagrer CO2 i forbindelse med oljeproduksjonen, til tross for at det finnes over 100 prosjekter bare i USA og Canada der CO2 brukes for økt oljeproduksjon.

- Med de nye politiske signalene i USA om lagring av CO2, vil det bli svært viktig for kraftverkseierne som leverer CO2, i å kunne dokumentere hvor mye CO2 som faktisk blir lagret i oljefeltene, sier han.

Langsom prosess mot konsensus

Utvikling av nye standarder tar tid. Erfaringen viser at slike prosessen tar minst fire-fem år før det er internasjonal enighet om hovedpunktene.

- CO2-håndtering er et stort og komplisert område der det ikke tidligere er laget internasjonale standarder, så vi starter fra null. Men vi gjør en stor anstrengelse for at vi ikke definerer standarder for forhold der det allerede eksisterer standarder, for eksempel der standarder fra petroleumssektoren også gjelder for CO2, sier han.

Når de nye standardene for CO2-håndtering er på plass, er det ventet at det kan bli enklere å få aksept for CO2-lagring i land som Tyskland.

- Teknologien får større troverdighet når den har fått et kvalitetsstempel fra internasjonale standarder, sier Christensen.

standard


CLIMIT © 2017