På god vei mot felleseuropeiske forskningsanlegg

  Claude R. Olsen
11. november 2013

Prosjektet med å samle europeiske forskningsanlegg for CO2-håndtering er i rute. Neste år blir det klart hvilke land som blir med i et nytt samarbeidskonsortium. Trondheim er sikret å få hovedkvarteret.
 

Forskningen på CO2-håndtering i Europa er fordelt på et hundretalls laboratorier og større anlegg. Mye forskning skjer parallelt og miljøene snakker lite med hverandre. Norge har vært initiativtaker og pådriver for å organisere et tettere samarbeid i prosjektet ECCSEL (European Carbon Dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure).

​Målet til ECCSEL er å samle de viktigste forskningsanleggene for CO2-håndtering i Europa og etablere en forskningsinfrastruktur i verdensklasse. Det skal både sikre at forskere og næringsliv kan bruke forskningsanlegg over hele Europa, og at Europa unngår å gjøre dobbeltinvesteringer.

Planen er å bygge opp et europeisk konsortium for forskningsinfrastruktur som kan bli en del av den europeiske strategiske energiteknologiplanen (SET-planen). Europakommisjonen har satt ECCSEL på sitt veikart for forskningsinfrastruktur.

Prosjektet som ledes av prosjektdirektør Sverre Quale ved NTNU, leverte helt på slutten av 2012 en forprosjektrapport som viser hvordan et slikt konsortium kan bygges opp og drives.

Prosjektgruppen anbefaler at infrastrukturen i ECCSEL organiseres i to lag:
Et nettverk av mindre laboratorier som utfyller hverandre og en gruppe prioriterte større pilot- og testanlegg.

Mer detaljer om anbefalingene er tilgjengelig i rapporter som kan lastes ned på eccsel.org.

Hovedkvarter i Norge
I 2013 har medlemslandene besluttet at hovedkontor og operasjonssenter for ECCSEL skal ligge i Trondheim.

‒ Det var viktig å få denne beslutningen på plass. Nå kan vi forberede det administrative og finne lokaler, sier Quale som regner med å komme i gang fra sommeren 2015.

Prosjektgruppen arbeider nå med å få på plass finansieringen av infrastruktursamarbeidet. I forprosjektrapporten legges det opp til en forsiktig start for så å øke investeringer og drift av infrastrukturen kraftig fra 2015 til 2030, med en samlet ramme på 345 millioner euro (ca 2,7 milliarder kroner). 

Sverre Quale.jpg 

Sverre Quale leder prosjektet som skal etablere en distribuert
forskningsinfrastruktur i verdensklasse. Foto: Claude R. Olsen

Villige land
Dersom ECCSEL skal få støtte fra EUs nye store program for forsking og utvikling, Horisont 2020, må minst tre land i tillegg til Norge forplikte seg til å bli med i organisasjonen. Quale skal ha flere møter med aktuelle partnerland. I Nederland står TNO, som tilsvarer SINTEF, sentralt i forskningen på CO2-håndtering. I Spania står testanlegget Compostilla sentralt. Her er det planlagt et oxyfuel-kraftverk basert på kull inkludert transport og lagring. Storbritannia er også aktive på utvikling av CO2-håndtering.

- Nederland er ganske klar, selv om vi ikke har fått en signatur ennå. Spania og Storbritannia er også i utgangspunktet positive. På nyåret håper vi å ha på plass «letter of intent» med minst to-tre aktører, sier Quale.

Forretningsplan neste
Prosjektet kjører med seks arbeidspakker med delprosjektledere fra Norge, Nederland, Frankrike, Italia og Spania. NTNU har prosjektledelsen, mens SINTEF leder arbeidet med forretningsplanen.

- Den første utgaven av forretningsplanen kommer rundt nyttår, med input fra de andre leveransene. Den vil utvikles kontinuerlig og være endelig klar når forprosjektet etter planen blir avsluttet og kontraktene er signert i 2014, sier Quale.

Arbeidsgruppen som ser på potensielle lagringssteder som kan inngå i forskningsinfrastrukturen, har pekt på Hontomin i Spania der det er bygd opp et moderne pilotanlegg, og Svalbard i Norge. Det er enklere og ikke minst billigere, å drive forskning på anlegg på land enn til havs.

Quale håper ECCSEL også kan komme i inngrep med CO2 Teknologisenter Mongstad (TCM)for å teste ut ny teknologi.

- Vi har stor tro på å få på tilgang til TCM. Det vil også lokke andre land til å bli med hvis de får tilgang, sier Quale.

Mange bidrag på norsk side
Forskningsrådet, Gassnova, CLIMIT, Kunnskapsdeaprtementet og Olje- og energidepartementet er viktige støttespillere for ECCSEL i Norge. Første fase av prosjektet 2011-2012 ble finansiert av EU samt nasjonale midler fra CLIMIT og Forskningsrådet. Annen fase som skal føre frem til en full etablering i 2015, er finansiert på samme måte. ECCSEL får nå 5,25 millioner kroner fra CLIMIT og Forskningsrådets infrastrukturprogram til arbeidet i 2014 og 2015. Disse midlene skal gå til å utvikle en plan for den nasjonale infrastrukturen i ECCSEL, utvikle planer for hovedkontoret, etablere forretningsplaner og få på plass forpliktende avtaler med alle partnere og deltakerland.

Forskningsrådets infrastrukturprogram har innvilget 50 millioner kroner til ECCSEL for å bygge infrastruktur for karbonfangst og lagring ved NTNU.

Dessuten har det siden 2009 vært bevilget flere hundre millioner kroner over statsbudsjettet til modernisering og bygging av laboratoriefasiliteter ved NTNU/SINTEF, nå senest med 100 millioner fra den nye regjeringen for 2014.​

Eksempler på eksisterende anlegg som kan gå inn i ECCSEL

  •  CO2 capture test facility at Tiller (SINTEF/NTNU, Norway)
  •  New packed column for solvent characterization (IFP, France)
  •  Post-combustion coal based pilot plant at Brindisi, (ENEL, Italy)
  •  Oxy-fuel test facility at El Bierzo (CIUDEN, Spain)
  •  High pressure oxy-fuel combustion test rig (DLR, Germany)
  •  Pulverized coal test facility at Amyantaion-Filotas (CERTH, Greece)
  •  Rock Mechanical & Geophysical Property (S&P-wave) Testing System (BGS, UK)
  •  Tri-axial flow cell for gas injection/displacement in ECBM applications (ETH Zurich, Switzerland)
  •  MONTMIRAL natural CO2 field for CO2 storage (BRGM, France)
  •  PANAREA (off-shore) and LATERA (on-shore) CO2 leaking natural laboratories (OGS, Italy)
  •  Laboratory facilities for fundamental R&D​

​​​

 


CLIMIT © 2017