Optimistisk på hva som er mulig å få til

strategi; budsjett  
Styreleder for CLIMIT-programmet Hans Roar Sørheim understreker betydningen av en mangfoldig prosjektportefølje. Men han ser en utfordring i å få med industrien videre. Der kan regjeringens signal om økt støtteintensitet vise vei.

​​​​​

Foto: iStock.

CLIMIT har gått nye veier og har i 2014 valgt å gi økonomisk støtte for å sikre at de gode ideene får fødselshjelp. CLIMIT-FoU tildelte nylig støtte til fire prosjekter med innovative ideer, alle ved NTNU og SINTEF. CLIMIT-Demo har fram til nå mottatt ni søknader om idéstudiemidler, derav tre prosjekter som er blitt valgt ut for videre studier.

– Mitt inntrykk er at det er et kompetansemessig fundament i det norske forskningsmiljøet.

Jeg er positivt overrasket, og er optimistisk med tanke på hva som er mulig å få til, sier Sørheim. – Ideene som er kommet frem er virkelig nye og innovative. Her ser vi fruktene av en langsiktig oppbygging av kompetanse som har pågått i over 10 år, sier han.​ ​​

(Hans Roar Sørheim)

Hans Roar Sørheim ser mulighet for økt støtteintensitet til industrien. Foto: CMR

Utfordrende for norsk industri

​Men selv om forskningsmiljøene blomstrer, sitter industrien på gjerdet. For dem er den økonomiske risikoen med å utvikle teknologi for CO2-håndtering for stor, så lenge det mangler et marked.

– Markedet er grunnlaget for om det er forretningsmessig riktig å gå inn i tunge CO2-håndteringsprosjekter, så vi må nok leve en stund med at det er en vesentlig utfordring å få engasjert norsk industri, sier Sørheim.

Økt støtteintensitet

Et av virkemidlene for økt industriengasjement kan være å øke støtteintensiteten, det vil si hvor mye av forskningsutgiftene en bedrift kan få dekket av det offentlige. Etter dagens ESA-regler for statsstøtte kan en bedrift få dekket maksimalt 65 prosent av kostnadene til et prosjekt. Det har lenge vært et ønske i industrien om at dette økes.

– Jeg tror dette er en vei å gå dersom det er muligheter for det, rett og slett fordi det kommersielle grunnlaget og rammevilkårene for industrien er såpass utfordrende som de er. Men da er de avhengig av at regelverket for offentlig støtte blir notifisert i henhold til nødvendige godkjennelser, sier han.

Regjeringens strategi er en viktig premissgiver for CLIMIT

– Slik jeg leser den nye strategien fra regjeringen erkjenner regjeringen industriutfordringen og er innstilt på å se på hva man kan gjøre for å bøte på dette, blant annet ved å øke støtteintensiteten, sier han.

I Regjeringens strategi for arbeidet med CO2-håndtering som ble lagt frem sammen med statsbudsjettet for 2015, er et av tiltakene:

"Vurdere å utvide forskings- og demonstrasjonsprogrammet CLIMITs høve til å støtte prosjekt med høgare støttebeløp og høgare prosentvis del av prosjektkostnadene (støtteintensitet), og vurdere å utvide CLIMITs høve til å støtte prosjekt med større grad av internasjonale aktivitetar. CLIMIT skal renotifiserast til EFTAs overvakingsorgan ESA, og i arbeidet med renotifisering vil eventuelle utvida rammer for CLIMIT bli tekne omsyn til."

– Det er ingen store endringer for CLIMIT som sådan i regjeringens strategi, men CLIMIT må tilpasses de andre tiltakene i strategien. Styret vil sammen med sekretariatet ta en gjennomgang av CLIMITs strategi sett i lys av den overordnede strategien fra regjeringen, sier Sørheim.

I statsbudsjettet for 2015 foreslår regjeringen å bevilge 200 millioner kroner til CLIMIT, det samme som for 2014. Beløpet fordeles til Forskningsrådet som administrerer CLIMIT-FoU, og til Gassnova som administrerer CLIMIT-Demo.​​

Øke internasjonaliseringen

CLIMIT har med sin programplan oppfordret norske forskningsmiljøer til å tenke internasjonalt og prioritert prosjekter med internasjonale partnere. En utvikling den ferske styrelederen er helt enig i.

– Innenfor CO2-håndtering er internasjonalt samarbeid helt avgjørende. Skal vi realisere ambisjonene og målsettingene i den nye strategien fra regjeringen, er det klart at vi må øke det internasjonale samarbeidet. Det legges det allerede opp til i CLIMIT, men den vil måtte forsterkes i det videre arbeidet, sier Sørheim.

Norge må samarbeide på begge sider av Atlanterhavet for få fortgang i utviklingen av CO2-håndteringen. Det første fullskala fangstanlegget for CO2 ble nylig åpnet ved Boundary Dam i Canada, ikke i Europa.

– Mye av forskningsaktiviteten på CO2-håndtering skjer i USA og Canada. De to landene er naturlige samarbeidspartnere for Norge. Men vi skal ikke glemme Europa. Jeg tror EU vil komme sterkere etter hvert når de kommer på beina igjen etter de økonomiske utfordringene den senere tid, sier Sørheim.


 

​ 

strategi; budsjett


CLIMIT © 2017