Nytt forskerinitiativ for å fremme storskala CO2-lagring i Nordsjøen

   
15. januar 2013

De ledende miljøene for forskning på CO2-håndtering i Norge har gått sammen i en felles visjon om ett, stort lager for CO2 i Nordsjøen. Forskningsaktivitetene skal sikre kunnskapen som gjør det praktisk og kommersielt mulig.
 

​Beregninger viser at utslippene av CO2 rundt Nordsjøen kan komme opp i 150 millioner tonn i året. All denne CO2-en kan lagres i store reservoarer på norsk sokkel.

‒ Vi har ikke tid til å gå sent frem! Vi må ha prosjekter som er i gjennomføringsfasen, men parallelt må vi ha en felles visjon vi jobber mot, sier leder for FME SUCCESS Arvid Nøttvedt.

Han har ledet en forskergruppe som har sett på hvordan det norske forskningsmiljøet kan bidra til å utvikle kunnskap og teknologi som er nødvendig for å muliggjøre storskala lagring av CO2 på norsk sokkel. De to FME-ene SUCCESS og BIGCCS har jobbet sammen med Gassnova med å lage en industriell og politisk visjon for et stort CO2-lager på norsk sokkel.

Utredningen er bestilt av CLIMIT som ønsker å få svar på de teknologiske og vitenskapelige gapene som må lukkes, hvilke forskningsoppgaver som bør prioriteres og hvordan forskningsverdenen sammen med myndigheter og industri kan få visjonen om et stort CO2-lager til å bli en realitet. Rapporten skal leveres CLIMIT i slutten av januar.

Må tenke annerledes

‒ Ser vi på den norske forskningsporteføljen for CO2-håndering, er vi ikke optimalt skrudd sammen for å møte utfordringen. Skal vi noen sinne få til effektivt CO2-håndtering i stor skala på globalt basis må vi tenkte helt annerledes enn vi har gjort til nå, sa Nøttvedt på CO2-konferansen i Trondheim 11. januar. Utfordringen er at forskningen i dag er fragmentert og ikke jobber mot et felles mål.

Ifølge den nye visjonen kan de mange punktkildene i Europa levere CO2 inn i et transportsystem som fører gassen til et sentralt lager i Nordsjøen. Her er det mange ulike hensyn som må ivaretas. Produsenten av CO2, transportøren, lagringsoperatøren og oljeselskapet bryr seg bare om sin del av verdikjeden. Det er i dag ingen naturlige kommersielle drivere i denne kjeden.

‒ Og siden vi ikke har noe marked for fangst og lagring av CO2, har heller ikke forskningen noen klar retning per i dag. Et av målene er å gjøre forskningen mer relevant ved å plassere den i verdikjeden for CO2-håndtering. Vi trenger å rette den pågående forskningen inn mot å løse disse problemstillingene, sier Nøttvedt.

Utnytte teknologien

I tillegg til en ny visjon går studien også mer i detalj på sentrale tekniske tema. Ved å pumpe ut vann samtidig som CO2 pumpes inn i reservoaret kan kapasiteten mangedobles. Selv med store CO2-volumer, behøver ikke lagringsreservoaret få stor utstrekning. Dette er eksempler på tema som det må forskes mer på slik at vi kan få en mest mulig kostnadseffektiv infrastrukturen for lagring.

Partnerne har spesielt sett på hvordan CO2-kan få en verdi som trykkstøtte for å få ut mer olje og gass fra norsk sokkel (EOR). Dersom all CO2-en brukes til å få ut mer olje, kan det gi rundt 300 millioner kubikkmeter olje eller gass i økt produksjon, noe som tilsvarer over 1000 milliarder kroner i ekstra oljeinntekter.

Norge er ikke alene om disse tankene. Skottland har nylig åpnet et forskningssenter for å se på EOR ved hjelp av CO2. De har laget en utredning for hvordan Storbritannia kan bli en stor aktør for å ta i lagre store mengder CO2 fra ulike kilder og bruke det til EOR.

Spesialrådgiver Aage Stangeland i Forskningsrådet gleder seg til rapporten kommer i slutten av februar.

‒ Når aktørene nå går sammen om en felles visjon for CO2-lagring, vil forskningen lukke kunnskapsgapene mye mer effektivt. Dette prosjektet bidrar absolutt til å bane vei for fremtidig storskala CO2-lagring på norsk sokkel, sier han.​

​​​

 


CLIMIT © 2017