Norge tar teten i europeisk forskningsinfrastruktur

  Claude R. Olsen
23. januar 2013

Land som har store laboratorier for forskning og utvikling av CO2-håndtering har samlet seg i det europeiske prosjektet ECCSEL. Norge tok initiativet og har ledelsen.
 

Faktisk ligger bortimot halvparten av de europeiske forskningsfasilitetene i Norge.​​

Bygging og drift av store laboratorieanlegg er svært kostbare. Likevel er CO2-forskningen fordelt på førti-femti laboratorier og større anlegg i Europa. Mye forskning skjer parallelt og prosjektene snakker lite med hverandre. Det vil nå medlemmene av ECCSEL (European Carbon Dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure) gjøre noe med. Prosjektdirektør Sverre Quale ved NTNU har ledet en gruppe som skal få i gang en felles infrastruktur.

‒ Oppdraget vårt er å etablere og drifte en europeisk distribuert forskningsinfrastruktur for CO2-håndtering i verdensklasse. Planen er å ha et europeisk selskap på overnasjonalt nivå som skal lede og samordne infrastrukturen, sier han. 

Sverre Quale.jpg
 

Sverre Quale leder prosjektet som skal etablere en distribuert forskningsinfrastruktur i verdensklasse. Foto: Claude R. Olsen

Infrastrukturen i ECCSEL skal være åpen for alle forskningsinstitusjoner i Europa på like vilkår, forutsatt at de betaler for bruken av laboratoriene og anleggene. ECCSEL tenker også globalt og samarbeider i første omgang med Australia som har kommet langt i forskning og utvikling på CO2-håndtering.

Initiativet til å danne en europeisk infrastruktur kom fra Norge i 2007 slik at det kom med i veikartet som ESFRI (the European Strategy Forum on Research Infrastructures) laget i 2008. CO2-håndtering kom med på linje med infrastruktur for fagområder som bioteknologi og solenergi.

Samler de ivrigste                                                             

Prosjektet som Quale leder, er foruten noe nasjonal finansiering, fullfinansiert fra EU frem til 2015 da prosjektet skal gå over i driftsfasen med etablering av et eget selskap, og den første forskningen på en felles europeisk infrastruktur begynner.

Foruten Norge er Storbritannia, Frankrike, Nederland, Tyskland, Sveits, Spania, Italia, Hellas og Polen med. Fra Norge er NTNU, SINTEF og Forskningsrådet med.

Økonomien og interessen varierer veldig fra land til land og dermed også finansieringen.

‒ Vi anbefaler at en håndfull av de tyngste og mest dedikerte aktørene går sammen og starter fra neste år og tar opp flere medlemmer etter hvert, sier Quale. Videre anbefaler prosjektet å velge ut to-tre steder for videreutvikling eller bygging av pilotanlegg for å teste ut ny teknologi. I Norge snakker de med Gassnova med mål om å få til en samarbeidsavtale.

Finansiering

Prosjektgruppen foreslår en myk start der aktivitetene baseres på eksisterende infrastruktur. Deretter blir det foreslåtte budsjettet trappet kraftig opp til et nivå på rundt 35 millioner euro i året. Over en periode på 15 år foreslår prosjektet et budsjett på omtrent 345 millioner euro til investeringer og drift av infrastrukturen.

Forskningsinstitusjonene søker om penger til å betale for bruken av infrastrukturen i forbindelse med sine ordinære prosjektsøknader.

En liten organisasjon skal lede selskapet fra 2015. Ledelsen blir trolig den samme som prosjektledelsen og sittende ved NTNU/SINTEF i Trondheim. Ikke minst fordi bortimot halvparten av infrastrukturen som trolig går inn i startfasen, finnes i Norge.

‒ Norge har et tyngdepunkt i både forskning og infrastruktur, men også et politisk engasjement og backing som trekker ECCSEL hit, sier Quale. Hvor senteret skal ligge blir klart i løpet av første halvår 2013.

Les mer og abonner på nyhetsbrev på eccsel.org

​​​

 


CLIMIT © 2017