Nord-Amerika og Kina mest aktive

CO2-konferansen Claude R. Olsen
Mens Europa står stille i utviklingen av fullskala anlegg for CO2-håndtering, er flere anlegg under bygging i Canada, USA og Kina. Felles for dem er at CO2-en som blir fanget, blir solgt videre. Sammen med offentlige støtteordninger gir det lønnsomhet.

Bonudary Dam der CO2 fanges fra kullkraft, skal stå klar i april i år. 

Foto: Wikipedia

Nord-Amerika har angrepet utfordringen med CO2-håndtering annerledes enn Europa.

- Et grunnleggende fenomen er at amerikanerne har en pragmatisk tilnærming til hele energipolitikken. Mens det i Europa er mye diskusjon om man skal gjøre det eller det, åpner. amerikanerne for å utvikle all teknologien som er tilgjengelig, sier seniorrådgiver Svein Eggen i Gassnova og CLIMIT.​

I bunnen ligger at fossile brensler vil fortsette å være en viktig del av energimiksen. Landet satser derfor mye på CO2-håndtering, ikke minst basert på den lange erfaringen med å bruke CO2 til økt oljeutvinning. USA har hatt en systematisk utvikling av CO2-lagring siden 2003 med en trinnvis modning av teknologien gjennom uttesting i ulik skala, utvikling av nye monitoreringsmetoder. I tillegg involveres publikum i prosjektene slik at man unngår negative holdninger til CO2-lagring blant allmennheten.

Amerikanerne har gjennomført 18 mindre lagringsprosjekter der det samlet er injisert ca 1.35 Mt co2  spredt over mange delstater.   Basert på disse småskalatestene gjennomføres det nå 5 fullskala injeksjoner (ca 1MT pr år i 3 år) i de samme områder.  Amerikanerens filosofi er at dette i sum skal gjøre dem i  stand til uttale seg om gjennomførbarhet av co2 lagring og hvilke kapasiteter man har til rådighet i 2017.

- Men myndighetene har ikke tatt endelig stilling til om de vil ta teknologien i bruk. De overlater mye til markedet om det vil skje, sier Eggen.

Kina fullskala pilot i 2015?

Som amerikanerne legger kineserne en U til CCS, Carbon Capture Usage and Sequestration (CCUS).

- CCUS har i det siste fått betydelig økt  politisk fokus i Kina og skal inn i neste femårsplan. Myndighetene pålegger kinesiske energiselskaper å utvikle og iverksette lavkarbonstrategier som en integrert del av Kinas miljøpolitikk, sier Pål Arne Kastman, kommersiell attaché ved ambassaden i Beijing.​

Den viktigste driveren for kinesisk energipolitikk har vært å sikre nok energi til fortsatt økonomisk vekst. Men forurensingen har nådd et alarmerende nivå som kan påvirke den økonomiske veksten. Klimaendringer vil ytterliggere påvirke økonomien i negativ retning.

- For å takle disse utfordringene har kinesiske myndigheter valgt forskjellige løsninger: Fornybar energi, naturgass, energieffektivitet og CO2-håndtering. Men selv om målene for fornybar energi og redusert energiintensitet er ambisiøse, vil Kina øke sitt kullforbruk frem til 2050, sier Kastman.

Kina kjører 19 prosjekter på CO2-håndtering hvorav to er pilotprosjekter. Målet er å ha en fullskala pilot klar i 2015.

Innovasjon Norge og Gassnova publiserte en rap​port​ om Kina i 2013:​ CCSinChina_forGassnova_IN.pdf

Noen viktige internasjonale prosjekter i Europa og Nord-Amerika

På CO2-konferansen til Tekna presenterte seniorrådgiver Tore Hatlen seks prosjekter med ulik teknologi i Canada, USA og Europa.

- Konklusjonen er at den teknologiske risikoen er håndterbar, mens den kommersielle risiko, inklusive lover og reguleringer, er mer utfordrende, sier han.

- I disse prosjektene er rammebetingelser og insentiver viktige, som for eksempel utslippskrav, subsidier og investeringsstøtte. Det virker som prosjektene som gjennomføres har fått den rette kombinasjonen av virkemidler. Dette er kompliserte prosjekter slik at ett og samme set med virkemidler ikke nødvendigvis passer alle, sier Hatlen.

Beliggenheten er viktig. Prosjektene ligger enten i nærheten av oljefelter som tar i mot CO2 for økt oljeutvinning eller nær lagringsreservoarer.

- En annen viktig faktor for noen prosjekter, som for eksempel Boundary Dam,  er at prosjektene slipper ansvar for transport og lagring av CO2, sier Hatlen.

De seks prosjektene er:

  1. Boundary Dam, Canada
    • Kullkraftverk der en enhet på160MW brutto, har fått CO2-fangst
    • Partnere: Saskpower, Cansolv, SNC-Lavali
    • Fangstkapasitet: 1 millioner tonn per år
    • 100 km rørledning til EOR i Weybur
    • Oppstart: Planlagt april 201
    • Forventet kostnad: 1,4 milliarder kanadiske dollar
  2.  Alberta Carbon Trunk Line Canada
    • 240 km rørledning for CO2-transport
    • Kapasitet: 14,6 millioner tonn per år fra Edmonton sørover til oljefelt for EOR
    • Partnere:  Enhance Energy, Agrium, Northwest Sturgeon Refinery, Fairborn Energy
    • Oppstart: Forventet i 2015
    • Forventet kostnad: 1,2 milliarder kanadiske dollar
  3.  Illinois Basin - Decatur Project, USA
    • Verdens eneste operative bio-ccs prosjekt
    • Fanger CO2 fra etanolproduksjon. Hadde fanget 0,5 millioner tonn per juli 2013
    • Partnere: Archer Daniels Midland, Schlumberger, Midwest Geological Survey (konsortium)
  4.  Kemper Count, Missisiipi, USA
    • IGCC kraftverk på 580 MW
    • Gassifisering av lokal brunkull
    • Kapasitet: 3,5 millioner tonn per år. Det utgjør 65% av CO2-produksjonen, nok til å møte de nye utslippskravene for nye kraftverk i USA
    • CO2 transporteres i rør til EOR
    • Oppstart: Planlagt i 2014
    • Forventet kostnad: 4,7 milliarder dollar
    • Kontroversielt prosjekt fordi forventet kostnad er 100% over budsjett
  5.  Gorgon, Australia
    • Naturgass/LNG-prosjekt under bygging
    • Partnere: Chevron, ExxonMobil, Shell og noen japanske partnere
    • CO2-separasjon fra naturgass, 3-4 millioner tonn per år
    • Lagres i salin akvifer under Barrow Island
    • Oppstart: 2015
    • Investering i CO2-håndteringsdelen: 2 milliarder dollar
  6.  White Rose
    • Oxyfuel kullkraftverk med CO2-håndtering i planleggingsfasen
    • Partnere: Drax, Alstom, BOC (Linde)
    • White Rose prosjektet skal levere en FEED-studie i 2016
    • Planlagt rørledning for lagring i Nordsjøen og muligens EOR
    • Drax er det største krafverket i Storbritannia i dag med 7000 MWe installert

Skal konvertere 50 prosent av kraftverkets kapasitet til bruk av biomasse som brensel

I tillegg presenterte  Shells CCS-sjef Tim Bertels status i Shells prosjekter Quest i Canada og Peterhead i Storbritannia.

Quest er under bygging og skal settes i drift i fjerde kvartal 2015. Anlegget som ligger 50 km nordøst for Edmonton i Alberta, skal fange CO2 fra produksjon av oljesand. Shell vil demonstrere at de kan ta ut 35 prosent av CO2-en fra oljesandprosessen. CO2-en vil bli ført i en 65 km lang rørledning og injisert i et egnet reservoar.

I Peterhead er planen å fange CO2 fra gasskraftverket og sende den i rørledning til et tømt gassfelt. Investeringsbeslutning kan tidligst taes i annet halvår 2015.

CO2-konferansen


CLIMIT © 2017