NORDICCS i Nordisk Råd: CO2-fangst må inn i industrien

  Claude R. Olsen
30. oktober 2013

Utviklingen av CO2-håndtering må flyttes fra fossilfyrte kraftverk til også å inkludere industrien. Det vil øke sjansen for å komme i gang med fangst av CO2, som til nå har stått omtrent stille.
 

​Nordisk samarbeid kan gi betydelige kostnadsreduksjoner på grunn av storskalafordeler.​

Dette kom frem i seminaret som NORDIC CCS Competence Centre (NORDICCS) holdt i tilknytning til Nordisk råds 65. sesjon 28. oktober.

Kullkraft er den største globale bidragsyteren til CO2-utslipp, men en stor andel kommer også fra stålverk, sementfabrikker og raffinerier.

‒ CO2-håndtering handler ikke bare om kull. Det handler i like stor grad om industri, sier leder av NORDICCS Nils Røkke i SINTEF. ‒ Vi må få en mekanisme som gjør at industrien vil bygge ut CO2-håndtering. I Europa er kvotesystemet det eneste incentivet man har, og kvoteprisen er nede i fem euro per tonn CO2. Vi trenger andre incentiver slik man har for vindkraft og solkraft. Det vil ikke bli investert i CO2-håndtering bare av politiske årsaker. man trenger en kobling mellom industri og politikk, sier han.

NORDICCS, som er opprettet av det nordiske Toppforskningsinitiativet, er en virtuell nettverksplattform som skal bidra til økt samarbeid mellom sentrale nordiske aktører samt økt utbygging av CO2-håndtering i de nordiske landene.

Senteret har tre hovedleveranser:
 

• Det nordiske CO2-lagringsatlaset
 

• Det nordiske veikartet for CO2-håndtering
 

• Kommunikasjon om CO2-håndtering

NORDICCS.jpg
 

NORDICCS fikk satt CO2-håndtering på dagsorden i Stortingets høringssal under Nordisk råd i Oslo. Foto: Claude R. Olsen

Lagringsatlas

NORDICCS kartlegger mulighetene for å lagre CO2 i de fem nordiske landene. Det overordnede bildet er at lagring på land er lite egnet, mens det er et stort potensial for lagring av CO2 under sjøbunnen i Østersjøen, Skagerrak, Nordsjøen og Norskehavet.

‒ Det nordiske lagringspotensialet er 115 milliarder tonn. Til sammenligning er de samlede årlige utslippene i Europa ca 2 milliarder tonn, sier Karen Lyng Anthonsen ved De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland - GEUS. Hun leder arbeidet med CO2-lagringsatlaset som skal være ferdig i 2015.

De store lagringsmulighetene til havs gjør Norden interessant for andre europeiske land som kan sende CO2-en fra sine stasjonære anlegg til undersjøiske lagringsformasjoner, og dermed unngå å lagre på egen jord.

‒ De nordiske landene vil ha store fordeler av å jobbe sammen om lagring av CO2 siden det er snakk om store investeringer til infrastruktur. Samarbeid gir mulighet til å utnytte de beste lagringsplassene og den beste teknologien, sier Anthonsen.

Veikart

De nordiske landene har som mål å bli karbonnøytrale i 2050. I praksis betyr det at 20 millioner tonn CO2 må fjernes innen 2050. NORDICCS har utarbeidet et veikart for utbygging av CO2-håndtering i Norden. Forskergruppen har analysert ti mulige prosjekter i Norden og vurdert lønnsomheten i hvert av dem. De tre mest lønnsomme prosjektene er:

1. Fjerne mer av CO2-en i naturgassen fra Nordsjøen før den eksporteres til Europa. Den fangede CO2-en kan brukes til EOR-prosjekter. Det vil både øke verdien av naturgassen til eksport og skaffe CO2 i tilstrekkelige mengder til at EOR kan bli lønnsomt.

2. Etablere en klynge av punktutslipp fra store industrianlegg rundt Skagerrak med felles lagring på dansk eller norsk sokkel. CO2-en kan transporten med skip.

3. Lagre CO2, eventuelt bruke den til EOR, fra et gasskraftverk i Norge. Kraften fra gasskraftverket kan brukes til elektrifisering av oljeplattformene og til annen industri som aluminiumsverk.

‒ Nordisk samarbeid om CO2-håndtering er veldig gunstig på grunn av synergiene i de nordiske landene når det gjelder energimiks og industri. Vi har store lagringsmuligheter for CO2 utenfor kysten av Norge og Danmark mens Sverige, Finland og Danmark har mange store punktutslipp av CO2, sier Marit Jagtøyen Mazzetti ved SINTEF Energi som leder arbeidet med veikartet.

Akseptans

Holdningen til CO2-håndtering hos folk flest, blant politikere og i næringslivet er avgjørende for om det overhodet blir noe CO2-håndtering.

‒ Kunnskapsnivået i de aller fleste samfunnssektorer er for lav til å få en god kommunikasjon rundt de viktige spørsmålsstillingene. Her kreves økt politisk kommunikasjon og dialog om CO2-håndtering, men politikerne skal ikke vente på befolkningens akseptans før de begynner dialogen, sier Peter Stigson ved IVL Svenska Miljöinstitutet. Han leder arbeidet med kommunikasjonsanalyse i NORDICCS.

Prosjektet har også sett på industriens holdninger til CO2-håndtering.

‒ Industriens akseptans for dagens politikk er relativt lav. De venter på at politikerne kommer med flere tall og detaljer i scenariene om karbonnøytralitet. Om det ikke finnes planer for hvordan industrien skal håndtere prosessutslippene når den investerer, blir det usikkert om man skal ta en investering på 40 år fremover, sier han.

Prosjektet har spurt industrien om hva den trenger for at den vil øke satsingen på CO2-håndtering. Fra politikerne ønsket den særlig:

- Avklaring av politikken. Hva mener politikerne egentlig med det de sier?
 - Dekning av kostnader. Sørge for finansiering før man går videre med de første anleggene, som blir kostbare. - Akseptans. Det mangler en god arena for å diskutere CO2-håndteringen.

Paneldebatt.jpg
 


 

Paneldebatt med Fridtjof Unander, Forskningsrådet; Per Brevik, HeidelbergCement; Cecilie Tenfjord-Toftby, Nordisk råd; Christina Gestrin, Nordisk råd og Nils Røkke, SINTEF. Foto: Claude R. Olsen

Lite diskutert i nabolandene

Sverige har nylig vedtatt en lov som forbyr lagring av CO2. Det var ingen debatt om implementeringen av EU-direktivet om CO2-lagring da loven ble vedtatt tidligere i år.

‒ Jeg er enig med Peter Stigson i at kunnskapen om CO2-håndtering blant oss beslutningstagere er for lav. Når vi for eksempel diskuterer energi i næringsutvalget i Nordisk råd snakker vi bare om fornybar energi og hvor mye industrien kan spare på energieffektivisering, sier svenske Cecilie Tenfjord-Toftby i Nordisk råds næringsutvalg.

‒ Den lave allmennkunnskapen og interessen om CO2-håndtering er i dag den største trusselen mot CO2-håndtering. Med bedre kunnskap ville trykket på oss politikere bli større, sier hun.

I Finland er CO2-håndtering et glemt tema. Landet har vedtatt en lov om at det er forbudt å lagre CO2 innenfor Finlands territorium og økonomiske sone.

‒ Selv om miljøkomiteen i Riksdagen sa seg positiv til CO2-håndtering, er faktum at om man med lov hindrer en teknologi, mister man jo også interessen for å gi økonomiske incitamenter for å utvikle akkurat den teknologien, sier finske Christina Gestrin som er nestleder i Nordisk råds miljø- og naturressursutvalg.

Stort og smått samtidig

IEA har i ti år pekt på hva som må til for å lykkes med CO2-håndtering, spesielt med tanke på å få bygd store fangstanlegg. Likevel er det lite som skjer. Fridtjof Unander i Forskningsrådet og medlem av styret i Toppforskningsinitiativet, ser for seg to parallelle løp.

‒ Mens man presser på å få bygd de store fangstanleggene, må man holde oppe innsatsen på forskning, utvikling og pilotering. De mange små skrittene vil redusere terskelen for å få til de store fullskalaprosjektene, sier Unander og peker på at teknologien må videreutvikles for å få ned kostnadene på CO2-fangst. Dessuten må kunnskap bygges i alle deler av CO2-håndtering, fra lagring og transport til akseptans og politiske virkemidler.

I Norge blir forskning, utvikling og pilotforsøk støttet av forskningsprogrammet CLIMIT som er et samarbeid mellom Norges forskningsråd og Gassnova. Norge har også opprettet to forskningssentre for CO2-håndtering ‒ BIGCCS og SUCCESS ‒ som skal sikre langsiktig forskning og utvikling i samarbeid med industrien.

‒ Det er en utfordring i å få til et internasjonalt samarbeid. Norden et godt sted å starte. Vi har veldig store muligheter til å utnytte den nordiske arenaen for å vise at det er mulig å komme videre. Til en viss grad har vi allerede gjort det i NORDICCS og Toppforskningsinitiativet, sier han.

Sement første industri ut

Produksjon av sement slipper ut store mengder CO2, og sementindustrien står for en stor del av de globale CO2-utslippene. HeidelbergCement i Brevik har startet et prosjekt der de skal sammenligne fire ulike fangstteknologier, med støtte fra det norske CLIMIT-programmet som Gassnova og Norges forskningsråd administrerer.

‒ CO2-håndtering er nødvendig for at vi skal nå nasjonale og overnasjonale mål for klimagassutslipp. Men vi må komme oss videre fra skrivebord, laboratorier og mindre piloter til å gjøre noe i praksis, sier Per Brevik i HeidelbergCement i Norge.

Hittil har det meste vært fokusert på CO2-håndtering i olje- og gassvirksomhet offshore og kraftproduksjon. Økonomien i disse bransjene er langt bedre enn i industrien, noe som har ført til høyere kostnadsnivå enn industrien kan bære.

‒ Det er for lett å sitte i industrien å si at CO2-håndtering er altfor dyrt. Vi må ha kunnskap og da må vi gjøre realistiske og praktiske forsøk, sier Brevik.

Prosjektet i Brevik har et budsjett på 93,3 millioner kroner hvorav 75 prosent kommer fra CLIMIT-programmet og resten fra selskapet selv. Resultatene vil bli spredd til hele sementindustrien gjennom European Cement Research Academy.


NORDICCS CCS Competence Centre

Etablert av de nordiske landene under Toppforskningsinitiativet
Mål om å bli et centre of expertise for CO2-håndtering
16 partnere
Budsjett på 49 millioner kroner for perioden 2011-2015
Finansiert 75 % av Nordisk Innovasjon og 25 % av partnerne
www.sintef.no/nordiccs

​​​

 


CLIMIT © 2017