Lukker de siste teknologigapene for rørtransport av CO2

IFE; CO2-transport Hugo Ryvik
De fleste teknologigapene som sto i veien for sikker transport av CO2 i rør, er lukket. Men for transport med skip, er det fortsatt noe som gjenstår.

​​

 

– Vi kan i dag transportere CO2 i rør på en sikker måte, så lenge vi legger inn gode marginer for tykkelsen på veggene i røret, og størrelsen på pumpene som skal pumpe CO2-en, sier Karl Erik Karlsen, seniorrådgiver hos Gassnova .

Ved hjelp av CLIMIT-støtte er det bygd opp en god infrastruktur for transporttesting med testrigger hos Statoil i Trondheim, Institutt for Energiteknikk (IFE) på Kjeller, og hos DNV-GL i England.

Det som primært blir undersøkt i CLIMIT-prosjekter nå, er effekten av urenheter i CO2-en. Det er god kontroll på de største forurensingene, som vann, fosfor og svovelforbindelser, og problemstillingen avklares videre i prosjektene, blant annet hos IFE.

Les Finner grensene for urenheter i CO2-rør​​

Bedre grunnlag for effektberegning

For å kunne dimensjonere pumpene optimalt, må man ha detaljkunnskap om termodynamiske egenskaper av flytende CO2. Her gjenstår det en del arbeid med strømningsanalyser, tetthet og motstand i rørene under forskjellige trykk og temperaturforhold. Dette for å kunne beregne effektkrav  til pumpene, det vil si hvor mye energi som må til for å transportere CO2 i flytende form.

– SINTEF jobber for å få med industripartnere i et slikt prosjekt, forteller Karlsen.

Men mangel på detaljkunnskap er imidlertid ikke til hinder for rørtransport, understreker han.

Ikke klare for skipstransport

For å transportere CO2 med skip, er det fortsatt ting som må avklares.

– Vi er ikke klare til å starte med skipstransport. Mens det fins god teknologi og gode systemer for lasting og lossing, mangler det fortsatt en sammensatt infrastruktur for skipstransport. Lasting, mellomlagring og lossing må settes i system i en fullstendig kjede fra fangststed til lagringssted, påpeker Karlsen.

Forskerne trenger å få med skipsindustrien, som har den nødvendige erfaringen og kunnskapen, for å komme videre med dette, men foreløpig viser skipsindustrien liten interesse for å delta i forskningsprosjekter.

– I 50 år har vi fylt skip med olje og gass ute på havet, og transportert til land for lossing, men vi har i liten grad lastet på land og losset til havs, sier Karlsen.

Gode rørprosjekter

På rørsiden har det vært flere gode CLIMIT-prosjekter. Som et eksempel på et spesielt vellykket prosjekt trekker Karlsen fram CO2 Pipetrans. Prosjektet har bred industrideltakelse og er ledet av DNV-GL. Underveis i prosjektet har forskerne oppdaget nye teknologigap som har ført til at nye prosjekter er opprettet sammen med industrien.

– Forskningsinstitusjonene får industrien inn, avdekker gap, og tar tak i nye problemstillinger som CLIMIT kan gi støtte til å løse, sier Karlsen.

CO2 Pipetrans fase 2 er nå inne i en avsluttende del hvor forskerne svekker røret slik at det sprekker, og undersøker om det bare blir et hull, eller om røret revner opp på langs.

Hva skjer hvis røret ryker?

I et annet prosjekt med industrideltakelse, blir det undersøkt hva som skjer med CO2-en hvis et rør på havbunnen ryker. Spørsmålet er om den vil løse seg opp i vannet, eller nå overflaten.

– Hvis den når overflaten, kan det utgjøre en fare for faste marine installasjoner og skip som tilfeldigvis passerer over.

I november ble et nytt CLIMIT-prosjekt innvilget som skal studere dette, «CO₂ Subsea Releases- Small Scale Experimental Program». Også dette prosjektet blir ledet av DNV-GL, og den internasjonale industrideltakelsen er sterk:

Petrobras, Brasil; ENI, Italia; Total, Frankrike; National Grid, Storbritannia og Department of Energy and Climate Change, Storbritannia, er inne som partnere.

 


 

IFE; CO2-transport


CLIMIT © 2017