Lagring er en større utfordring enn man tidligere har trodd

  Hugo Ryvik
09. september 2013

EU gikk lenge i spissen for CO2-håndtering, men har ikke klart å føre fram noen store demonstrasjonsprosjekt. Lagringsdirektivet har bremset fremdriften.
 

​Ambisjonene var store, men kun to prosjekter for CO2-håndtering er i drift i Europa i dag. Ingen anlegg er for tiden under bygging, og ingen er vedtatt bygd.

Niels Peter Christensen, sjefgeolog i Gassnova, peker på at EUs lagringsdirektiv for CO2 er en av de største bremseklossene. Økonomi og rammebetingelser, inkludert lovgivning, er store barrierer som stopper prosjektene.

EU famler
http://www.gassnova.no/frontend/files/CONTENT/Niels%20Peter%20Christensen%20150-v01.jpg

– Framdriften for CO2-håndtering i Europa er alt for langsom i forhold til tidsplanen det er lagt opp til. EU vet ikke helt hva de skal gjøre for drive det fram. Kvotehandelen er en flopp, og den politiske viljen ser ikke ut til å være sterk nok, sier han.

Lagringsdirektivet, som stiller krav til overvåking i 30 år etter at lagringsfeltet er stengt, er nærmest uspiselig for kommersielle aktører, mener han.

Niels Peter Christensen.jpg– Lagring er en større utfordring enn man tidligere har trodd. I mange prosjekter som stopper er det lagringsdirektivet som er årsaken. Nå skal EU komme med en revisjon av direktivet, og det er det i aller høyeste grad behov for, sier Christensen.

Sjefgeolog Niels Peter Christensen i Gassnova
har god oversikt over statusen for CO2-håndtering i Europa. Foto: Privat

Kan lære av USA
 

Niels Peter Christensen mener at EU har litt å lære litt av USA og Canada. Der er klimamålene mindre ambisiøse, men landene er desto mer innovative og flinkere til å realisere teknologiutvikling.

– EU har satset på at store prosjekter skulle drive forskningen og utviklingen framover. I og med at industriaktørene ikke har blitt med, hviler det et stort ansvar på forskningsaktørene for å holde forskningen i gang, sier Christensen.

White Rose-anlegget.jpg
 

White Rose-anlegget (til høyre) skal fange inn CO2 med oxyfuel-teknologi fra kullkraftverket Drax Power Station i Yorkshire. Ill: The White Rose Carbon Capture and Storage Project


Storbritannia tar grep
 

Storbritannia satser sterkt på CO2-håndtering, og kan vise seg å bli en veiviser for Europa. Motivasjonen er et behov for ny og ren kraftproduksjon, muligheten for å hente opp mer olje fra reservoarene gjennom injeksjon av CO2, og at de har lagringskapasitet for CO2 i Nordsjøen.

Energimarkedet er i ferd med å reformeres, og det er satt maksimalgrenser for CO2-utslipp fra kraftproduksjon og industri fra 2020. Det innebærer at kraftverkene i Storbritannia må ha CO2-håndtering.

Britisk konkurranse 

Den britiske regjeringen holder en konkurranse om én milliard pund i pengestøtte til CO2-håndtering. To prosjekter er i finalen: White Rose i Yorkshire, England, hvor CO2 skal fanges inn med oxyfuel-teknologi fra kullkraftverket Drax, og gasskraftverket Peterhead i Aberdeenshire, Skottland.

White Rose søkte før sommeren om pengestøtte fra NER300, en prosess i EU som skal bruke inntekter fra kvotehandelen til å finansiere store prosjekter innen CO2-håndtering og fornybar energi.

NER300 er imidlertid svekket av at lave kvotepriser har gitt mindre penger enn ventet til fordeling. White Rose er den eneste søknaden for CO2-håndtering som har kommet inn til NER300.

Rotterdam kan komme først
 

Det er seks anlegg i Europa som jobber mot å ta en endelig investeringsbeslutning. Av disse ligger ROAD i Rotterdam nærmest en realisering. Dette er et demonstrasjonsprosjekt der CO2 skal samles inn fra et kullkraftverk.

180 millioner euro er hentet inn i pengestøtte fra European Energy Program for Recovery (EEPR) til ROAD, og 150 millioner fra den nederlandske stat, men det mangler fortsatt 100 millioner fra finansieringspartnerne.

Disse nøler med å gå inn med penger fordi de ikke ser noe kommersielt marked for CO2.

Jänschwalde i Tyskland fikk også penger fra EERP, men er nå kansellert. Andre som fikk EEPR-støtte i 2009 er DonValley i Storbritannia, Porte Tolle i Italia, Belchatow i Polen og Compostilla i Spania. Ingen av disse ser ut til å nærme seg en investeringsbeslutning.

Positive signaler
 

I EU skjer det nå ting som kan få stor betydning. EU er i ferd med å legge ny strategi for CO2-håndtering, og har startet en høring for å finne løsninger som kan skape et kommersielt marked.

Ved utgangen av året skal også et nytt veikart fra Europakommisjonen, "Integrated Roadmap", være ferdig utarbeidet. Dette skal bidra til at miljøvennlige energiteknologier raskere kan bli kommersialisert.

I tillegg skal arbeidspakkene for de to første årene i Horisont 2020 på plass i løpet av året. Dette er en storsatsing i EU på forskning og utvikling, innovasjon og demonstrasjon. Cirka 100 millioner euro skal årlig gå til CO2-håndtering, ren kullkraft og ikke-konvensjonell gasskraft.

Norsk innsats har stor betydning
 

Christensen peker på at Norge fortsatt har en sentral rolle, og representerer et unntak fra situasjonen i resten av Europa.

– Det er uhyre viktig at Norge er aktive. Som en stor olje- og gasseksportør har landet en egeninteresse av dette. Det er også stor lagringskapasitet i Nordsjøen for CO2. For Norge er det en investering for framtiden å prøve å utvikle CO2-håndtering, understreker han. ​

​​​

 


CLIMIT © 2017