Internasjonal status for CO2-håndtering

Storbritannia; Europa; IEA  
Les om EUs nye energi- og klimamål, IEAs teknologiperspektiv, Storbritannias potensial for reduksjon av industriutslipp av CO2 og GCCSI og Societe Generals analyse av finansiering av CO2-håndteringsprosjekter.
CLIMIT støtter forskning på CO2-håndtering (CSS)

​​

iStockphoto

EU-kommisjonen forbereder sitt møte i slutten av juni hvor bl.a. mål for energi- og klimaområdet fram til 2030 skal settes (Framework 2030). I januar 2014 foreslo Kommisjonen klimagassreduksjoner på 40 prosent innen 2030 (sammenlignet med 1990) og et moderat fornybarmål på 27 prosent. I forbindelse med forberedelsene har energikommisær Günther Öttinger uttalt at det kan være passende å også sette et mål om energieffektivisering fram til 2030.  Det antas at et slikt forslag kan komme til rådet og EU-parlamentet til høsten.

Forslaget er støttet av en nylig utgitt rapport fra ECOFYS, som peker på at tiltak knyttet til å redusere energietterspørselen er rimeligere og har færre negative implikasjoner enn tiltak rettet mot tilbudssiden. Dessuten er tiltak for å redusere etterspørselen etter energi også "god musikk" for politikerne som ønsker å redusere EUs avhengighet av import av energi, spesielt i kjølvannet av Ukraina-krisen. Andre hevder at en bør unngå å sette teknologi- eller løsningsspesifikke mål, men kun fokusere på klimagassreduksjoner.  Om forslag om energieffektivisering blir fremmet og vedtatt, vil det kunne få negative konsekvenser for kvoteprisen og dermed også driverne for CO2-håndtering.

IEAs Energy Technology Perspectives 2014 ble utgitt i mai. Rapporten understreker igjen viktigheten av CO2-håndtering for å holde seg innenfor 2-gradersmålet. I rapporten skriver IEA om dagens situasjon at fortsatt økning i bruken av kull mer enn utlikner utslippsreduksjonene som følge av introduksjonen av fornybar energi. De viser til at den globale veksten i energiproduksjon fra kullfyrte kraftverk siden 2010 har vært større en all vekst innen all fornybar energiproduksjon til sammen.

IEA karakteriserer fremtiden til teknologi for CO2-håndtering som usikker, og påpeker at CO2-håndtering utvikles sakte som følge av høye kostnader og mangel på politiske og økonomisk forpliktelser. Selv om bruken av fossile brensler faller betydelig frem mot 2050 i 2-gradersscenariet presentert av IEA, varierer evnen ulike industrier har til å innlemme fornybare energikilder i sine prosesser. CO2-håndtering vil derfor være nødvendig både for energiproduksjon og øvrige industriutslipp heter det i rapporten. IEA understreker videre at naturgass bare bør betraktes som en "bro" over til rene energiteknologier, med mindre CO2-håndtering tas i bruk også for denne energikilden.

Element Energy i UK overleverte i månedsskiftet april/mai en rapport til det britiske energi- og klimadepartementet (DECC) knyttet til det tekniske potensialet for CO2-håndtering av industriutslipp i Storbritannia fram mot 2030. Rapporten indikerer at innen 2025 kan det potensielt fanges 1,2-8,2 mill. tonn CO2 fra industriutslipp, med en fangstkostnad på £22-74 per tonn (ekskl. transport og lager). Rapporten peker på konkrete barrierer som må overkommes, og anbefaler at det etableres piloter for CO2-håndtering på ulike industrielle utslipp for å modne teknologien og redusere barrierene. Utslipp fra industrielle kilder er per nå ikke omfattet av DECCs ordning for å finansiere 1-2 demonstrasjonsprosjekter hvor White Rose og Peterhead er kandidater.​

GCCSI og Societe Generale utga i mai en rapport om muligheter og utfordringer knyttet til finansiering av fullskala demoprosjekter for CO2-håndtering. Deres analyser konkluderer med at dagens kompleksitet og risikoprofil i CO2-håndteringsprosjektene vil begrense mulighetene for en kommersiell finansiering av engasjementene. Likevel er forfatternes vurdering at en aktiv holdning for å strukturere prosjektene slik at de passer finansieringsinstitusjonens behov, kan gjøre det mulig å sikre konkurransedyktig finansiering av CO2-håndteringsprosjekter innen rimelig tid.


 

Storbritannia; Europa; IEA


CLIMIT © 2017