Hvor sikkert er det å lagre CO2?

project-news Claude R. Olsen
02. mars 2012

Før operatørene investerer milliarder i lagring av CO2 trenger de kunnskap om hvor CO2 migrerer. En ny arbeidsprosess utviklet i et samarbeid mellom forskere i Bergen og Oslo kan brukes til å tallfeste hvor sikkert et reservoar er.

​​

 

Geologiske data om formasjoner i undergrunnen som kan lagre CO2, er mangelvare. Det er vanskelig nok for oljeindustrien å få et god modell av geologiske formasjoner, selv om gevinsten er i mangemilliardersklassen. Lagring av CO2 har ikke de samme økonomiske insentivene for å skaffe geologiske data. Beregningene om hvor stor mengde CO2 som kan lagres og om den vil holde seg i formasjonen blir dermed usikre. Men det er mulig å få kontroll på noe av usikkerheten.

Veikart

I prosjektet IGeMS (Impact of Realistic Geologic Models on Simulation of CO2 Storage ) har forskere i Bergen og Oslo avdekket hvordan kvaliteten på de geologiske dataene påvirker beregningene av migrasjon i reservoarene. De tok utgangspunkt i en geologiske setting og konstruerte og analyserte 100 realiseringer av over 15 ulike geologiske scenarier. Variasjonen mellom realiseringene og scenarioene ble samholdt mot varisjon som følge av numeriske oppløsning og kompleksitet.

CO2-migrasjon.jpg
 

Figurene viser langtidsmigrasjon av CO2 i geologiske modeller som har vært utsatt for forskjellig forkastningshistorikk. Ill: UiB

- Alle geologiske formasjoner er forskjellige og alle prosjekter er forskjellige så du kan ikke få et svar med to streker under fra vår studie. Målet for prosjektet var ikke å komme med endelig svar for usikkerheten for lagring i geologisk formasjoner, men å komme frem til en arbeidsprosess som kan brukes til å beregne usikkerheten i konkrete reservoarer, sier prosjektleder, professor Jan Martin Nordbotten ved Universitetet i Bergen.

Prosjektet har resultert i et veikart som industrien og myndighetene kan bruke. Resultatene ble første gang presentert på en workshop i Bergen i november 2011 og i internasjonale tidskrift i 2012. Resultatene er også diskutert med oljeselskaper og Oljedirektoratet.

Stor betydning for industrien

Å investere i et lagringsreservoar er en beslutning til milliarder av kroner. Da trengs beregninger av reservoaret og kunnskap om hvordan de skal gjøres.

Jan Martin Nordbotten - Stor.jpg
 

Professor Jan Martin Nordbotten. Foto: UiB

- Med vår arbeidsprosess kan man kvalitetssikre beregningene. Et klassisk eksempel er at man er interessert i hvordan CO2-en beveger seg i et tusenårsperspektiv. Det vil knytte seg stor usikkerhet til svaret. Det er rett og slett for mye som er ukjent. Vår arbeidsflyt går på å karakterisere hvor stor usikkerheten er. Er den én, ti eller hundre prosent, sier Nordbotten.

Denne kunnskapen kan industrien og myndighetene ta i bruk før investeringsbeslutninger om å lagre i en bestemt formasjon.

- Per i dag er det bare Statoil som lagrer på norsk sokkel, og det i en relativt liten skala. Men når du ser på ODs CO2-atlas er det visjoner og ideer omkring lagring av flere gigatonn CO2 på norsk sokkel, med ambisjon om å bli et internasjonalt lager, sier han.

Prosjektet har vært et samarbeid mellom Universitetet i Bergen som har kompetanse på matematisk analyse og erfaring med simulering av lagring av CO2, Uni Research i Bergen som har geologisk kompetanse, Norsk regnesentral i Oslo som har geostatistisk kompetanse og SINTEF IKT i Oslo som har simuleringskompetanse.

FAKTA OM PROSJEKTET

Navn: Impact of Realistic Geologic Models on Simulation of CO2 Storage (IGeMS)
 

Prosjektleder: UiB, Jan Martin Nordbotten
 

Partnere: Uni Research, Norsk Regnesentral, SINTEF IKT, FME SUCCESS
 

Industripartnere: Roxar
Budsjett: 5,5 millioner kroner (opprinnelig 4,44 millioner kroner)
 

CLIMIT-støtte: 3,3 millioner kroner
 

Prosjektperiode: 2010-2011

Prosje​ktbeskrivelse

​​​




 

project-news


CLIMIT © 2017