Hva koster egentlig CO2-håndtering?

  Ståle Aakenes
11.08.2013
En kan få inntrykk av at norsk satsing på CO2-håndtering er svært ineffektiv. Virkeligheten er at Norge ikke ligger tilbake for andre land, men vi må forstå hvordan tall sammenliknes før konklusjoner trekkes.

​​

 

​For mange av oss kan ulike publiserte tall for hva CO2-håndtering koster gi flere spørsmål enn svar. Sprikende forutsetninger og ditto resultater virker svært forvirrende. Det ser i tillegg ut som om kostnadene øker for hver gang nye studier offentliggjøres. En kan også få inntrykk av at norsk satsing på CO2-håndtering er svært ineffektiv: "Alt blir så dyrt i Norge – La oss heller bygge CO2-håndteringsanlegg i Kina" - er kjente refleksjoner. Virkeligheten er at Norge ikke ligger tilbake for andre land, men vi må forstå hvordan tall sammenliknes før konklusjoner trekkes.

Gassnovas generelle vurdering av grunnlagene for publiserte kostnadsestimater for CO2-håndtering er som følger:

  • Anlegg for CO2-håndtering er ikke bygget før, og reelle kostnader er derfor ikke kjent. Symptomatisk for kostnadsestimater med helt ny teknologi er at disse har en tendens til å øke med økende modning av prosjektet. Usikkerheten knyttet til kostnadsestimatet vil fram til realisering av prosjektet fortsatt være stor.
  • Det vil aldri finnes ett kostnadsestimat for CO2-håndtering, da et slikt prosjekt er "skreddersøm" for hver enkelt kilde som det skal fanges CO2 fra. Vår erfaring tilsier at investeringskostnadene for fangstanlegget i stor grad er avhengig av kildespesifikke forhold knyttet til sammenkopling til kilden og tilgang til hjelpesystemer, og at det på dette området er stor variasjon i kostnadene.
  • Forutsetningene for kostnadsestimater som publiseres er ikke alltid uttalt, realistiske, fullstendige. Videre er estimater basert på svært ulike kilder og ulike rammebetingelser. Det gjør det vanskelig å sammenlikne estimater og trekke skarpe konklusjoner.
  • De kommersielle rammene rundt det enkelte prosjekt, i hvilken grad vinn-vinn strategier kan oppnås og antall aktører på eiersiden, er av betydning for kostnadene og tiden det tar å etablere en løsning. Dersom CO2-håndteringsprosjektet ikke har mulighet til å realisere synergieffekter eller dele risiko med samarbeidende aktører, vil kostnadene øke.

    Ulike type estimater

    Det er typisk to svært ulike tilnærminger som er benyttet for å beregne kostnadene som grunnlag for publiserte tall. Det ene er at en gjennomfører generiske studier i forbindelse med sammenlikning av alternative teknologier og den andre er at en utarbeider konkrete estimater knyttet til spesifikke prosjekter. Den første type estimater har normalt til hensikt å peke på de relative ulikheter i kostnadsnivåene for ulike alternativer. Kommersielle forhold og prosjekt- og stedsspesifikke forhold er normalt ikke inkludert. Den siste type estimater inneholder normalt alle relevante kostnader, men av kommersielle årsaker publiseres disse sjelden. En må derfor kjenne til bakgrunnen for tall som publiseres for å kunne tolke disse riktig. I Norge beregnet KLIMAKUR (SFT, 2010) kostnader på mellom 1 000 og 2 250 kroner per tonn unngått (hvorav fangst-delen alene utgjør 900-2 100 kroner per tonn). Studien omhandler spesifikke, eksisterende kilder med ulik røkgassammensetning og volum.

    Noen av estimatene baserte seg på detaljert informasjon fra reelle prosjekter hvor et "første anlegg av denne typen" var planlagt, mens andre var basert på en rekke antakelser om kostnadsutvikling kommende år og uten stedsspesifikke undersøkelser. På den annen side utga IEA i 2011 en rapport som oppsummerte kostnadstall fra en rekke internasjonale studier vedrørende CO2-fangst (uten transport og lagring) de senere år. Studien er basert på "engineering-studier" av nye (ikke-eksisterende) og tenkte (ikke planlagte) kilder, uten prosjektspesifikke kostnader og hvor en antar at det er bygget flere liknende anlegg tidligere som har kunnet bidra med betydelig læring og kostnadsreduksjon.

    Konklusjonen her var at CO2-fangst fra kullfyrte kraftverk kan koste 300 kroner per tonn unngått (USD 55, NOK/USD: 5,5), og 440 kroner per tonn fra gasskraftverk (USD 80). Det er inntil en femdel av kostnadene i forhold til hva som ble presentert av KLIMAKUR.

    Årsaker til ulikhetene

    Det er åpenbart at forutsetningene om at en bygger anlegg nummer "n" og at en bare ser på et "tenkt case" (og ikke på et konkret anlegg) forenkler problemstillingen og bidrar til et betydelig lavere kostnadsbilde. Erfaringer fra avsvovling i kullkraftbransjen på 70- og 80-tallet kan være illustrerende i denne sammenheng: Etter flere tiår med begrenset FoU på ulike teknologier for avsvovling, skjøt markedet fart først da nasjonale lover og reguleringer ble etablert tidlig på 70-tallet. Før første fullskalaanlegg var bygget, ble det publisert studier som anslo byggekostnader for et avsvovlingsanlegg på 50-100 $ per kW installert kapasitet for et fullskala kullkraftverk. Usikkerheten i estimatene var stor pga manglende erfaring, og estimatene økte over tid som flere forsøk ble gjennomført og læring gjort.

    De første anleggene som ble bygget mot slutten av 70-tallet, kostet ca 250 $/kW installert kapasitet. I årene som fulgte, falt kostnadene med ca 11% for hver dobling av installert kapasitet internasjonalt. Midt på 90-tallet ble nye avsvovlingsanlegg bygget for halve kostnaden av hva første anlegg kostet. En liknende utvikling gjaldt også driftskostnadene. Dette illustrerer et viktig utfordring vi står ovenfor vedrørende å estimere kostnader for CO2-håndtering: Vi har ikke gjort det samme tidligere, og kjenner ikke all usikkerhet og komplikasjoner som venter oss.

    Om kostnader for CO2-håndtering i Norge

    I Norge er det Gassnova som har hatt ansvaret for arbeidet med konkrete prosjektalternativer knyttet til Kårstø og Mongstad. Vår erfaring er med andre ord knyttet til konkrete prosjekter med konkrete stedsspesifikke utfordringer som er i drift og hvor anlegget som planlegges er første av sitt slag i verden. Gassterminaler (som Kårstø) og raffinerier (som Mongstad) er videre atypiske steder å bygge CO2-fangstanlegg i forhold til hva de fleste andre prosjekter har tatt utgangspunkt i. Dette har stor innvirkning på kostnadsbildet.

    Selv om heller ikke Gassnova kan gå ut med konkrete kostnadstall for de enkelte prosjekter som det arbeides med av kommersielle årsaker, har Gassnova likevel en så bred erfaringsbase at det er mulig å anslå spenn av kostnader for den type kilder som Gassnova har arbeidet med fram til nå. Estimatene er grove og rommer ulike stedsspesifikke forhold som er rimelig å anta at en må legge til grunn. Spennet er angitt som et "lavt" og et "høyt" anslag, og gir dermed et robust uttrykk for hva CO2-håndtering i Norge vil kunne koste.

    Forutsetningene som ligger grunn for Gassnovas kostnadsanslag er som følger:
  • CO2-kilden er et eksisterende gasskraftverk på vestlandet og lagring gjennomføres offshore i et geologisk vannførende lag (akvifer)
  • Kapasiteten på anlegget er ca 1 mill tonn CO2 fanget per år
  • Det antas realisering før 2020 – og at dette er første anlegg av sitt slag
  • Bygging på eller i nærheten av et stort industrianlegg
  • P50-estimat. Det vil si at det er 50% sannsynlig at kostnadene ligger innenfor budsjettet
  • Skatteeffekter og mulige inntektseffekter for kilden er ikke inkludert
  • Dette ansees som et offentlig miljøtiltak og har ditto lav diskonteringsrente – 4%

    Gassnovas inndeling av kostnadselementene for anlegget er som følger:
  1. Planleggingskostnader: Arbeider og studier før investeringsbeslutning
  2. Investeringer (bygging)
    • Fangstanlegget (inkludert kompresjon)
    • Tilknytninger, hjelpesystemer mm
    • Transport av CO2 (rørledning)
    • Lager
  • Driftskostnader: Energikostnader og andre løpende driftskostnader

    Planleggingskostnadene  er i stor grad preget av kompleksiteten ved kilden og lageret. Fangstanlegget, er den mest generiske delen av kjeden, men kan variere i designdetaljering hos de ulike fangstleverandører og lisensgiver. Hjelpesystemer og tilknytninger til fangstanlegget (2 b), er i større grad skreddersøm for hvert prosjekt hvor lokale tilpasninger vil ha stor betydning for omfang og kostnadsnivå. Transport og lager (2c og d) er preget av høye investeringskostnader med store potensielle skalafordeler. I våre kostnadsestimater ligger det inne store muligheter for skalaeffekter hvis en kopler på flere CO2-kilder etter hvert.

    Basert på dette anslår Gassnova kostnader i området 1 100 til 1 900 kroner per tonn fanget (1 300 til 2 300 per tonn unngått) under forutsetning av at kun ett anlegg på en million tonn realiseres (2009-kroner). Det store spennet uttrykker at kostnadene er påvirket av betydelig usikkerhet avhengig av ulike kildespesifikke forhold. Driftskostnadene som ligger i spennet 400 til 700 kroner per tonn, er preget av høye energikostnader og usikkerhet er bl.a. knyttet til brenselspriser. Transport og lagringskostnadene utgjør ca 300 kroner per tonn.

    Gassnovas anslag er derfor ikke vesentlig annerledes enn hva KLIMKAUR antydet i 2010.

    Hva som bidrar til lavere kostnader i framtiden

    Læringseffekter en oppnår gjennom å bygge og drive de første anleggene og skalafordelene ved felles infrastruktur vil bidra til å bringe kostnadene betydelig ned. Hva det første anlegget vil koste sier derfor ikke mye om hva CO2-håndteirng vil koste i framtiden. Ytterligere effekter ved at en i framtiden kan bruke denne kunnskapen på å planlegge og bygge CO2-håndteringsanlegg integrert med bygging av nye kraftverk eller annen industri vil også bidra til lavere kostnader. Det er på dette tidspunktet markedet forventes å "ta av" – og hvor vi forhåpentligvis vil se de kraftig reduserte kostnadsestimater.

    I en kommersiell sammenheng vil det alltid være bedriftens styre som gjør vedtak om at aksjonærenes penger skal benyttes til å fange og lagre CO2. Det vil neppe skje uten at bedriften i sum sparer penger på å unngå å slippe ut CO2 til atmosfæren eller ved at bedriften får et myndighetspålegg om CO2-håndtering (og det ikke er mer lønnsomt enn å legge ned bedriften). I en slik sammenheng vil kostnadsbildet for CO2-håndtering kunne bli vesentlig annerledes enn hva vi ser i dag fordi en har lært fra tidligere realiserte anlegg og fordi en gjennom samarbeid og kreativitet kan oppdage og utnytte nye muligheter for kostnadsreduksjoner.

     ​

    ​​​

    ​Kostnader, kostnadsestimater
 


CLIMIT © 2017