Full kontroll ved aminbasert anlegg for CO2-fangst

project-news; aminer  
NILU med samarbeidspartnere NIVA, NINA, UiO, NMBU har med støtte fra industripartnere Statoil, Shell og Vattenfall avsluttet arbeidet med risikovurderinger rundt utslipp av aminer fra CO2-fangstanlegg.
Forsøksstasjoner på fire steder. Foto: Terje Grøntoft
 

 Forsøksstasjoner fire steder. Foto: Terje Grøntoft​​

Prosjektet har hatt flere viktige deloppgaver. Det har undersøkt spredning av aminutslipp, toksisitet, påvirkning på økosystemet og mulig korrosiv effekt på nærliggende installasjoner.

Ved hjelp av værmodeller og kunnskap om aminers reaksjon i luft, kan NILU i sin modell nå beregne konsentrasjoner av amin og reaksjonsprodukter i luft samt avsetninger av utvalgte aminer. Dette er et viktig skritt for kontroll ved implementering av CO2-fangstanlegg.

Videre har man i prosjektet undersøkt toksisiteten til reaksjonsprodukter av amin (to nitraminer: 2-(nitroamine) ethanol og dimethylnitramine). Det ble funnet at toksisiteten og dermed også potensialet for miljøpåvirkning til disse komponentene var lave. Dette var konklusjonen både ved undersøkelser på planter og på levende organismer i vann.

En annen viktig oppgave har vært å se på effekten av aminutslipp på naturen rundt et renseanlegg. Dette har man undersøkt ved å tilføre ulike doser av typiske amin brukt i fangstanlegg på økosystemer og studere effekten av dette. En toårs forsøksstudie viser at det er liten effekt på naturen. For å konkludere for langtidseffekter, bør imidlertid studiene gå over 5 år. Dette ferdigstiller NINA nå i et nytt prosjekt som finansieres av CLIMIT og NINA.

I tillegg til effekt på naturen har man også undersøkt mulige korrosive effekt av aminer som potensielt kan slippe ut til luft rundt anlegget. I laboratoriet har korrosjonshastigheten på stål som ble eksponert for doser tilsvarende 10 års eksponering av utvalgte aminer (DEA-dietanolamin AMP-2-amino-2-metyl-1-propanol, MEA-monoetanolamin), ikke vist noen effekt. Påføring av 700 ganger høyere doser av aminer førte til anodisk beskyttelse og dermed redusert korrosjon for stålprøver. På kobberplater ble det imidlertid observert oppløsning på overflaten. I feltforsøk fant man noe økning i korrosjonshastighet for prøver som ble eksponert for doser tilsvarende 65 års eksponering.​

– Prosjektet har lagt et viktig grunnlag for bruk av metoder og arbeidet som er gjort for å "friskmelde" og følge opp post-combustion-anleggene med amin. Slik sett har dette vært en god investering for utvikling og implementering av CO2-fangstteknologi, sier spesialrådgiver Åse Slagtern i Forskningsrådet og CLIMIT-FoU.

Resultatene fra arbeidet i prosjektet er publisert i en rekke artikler:

Karl, M., Castell, N., Simpson, D., Solberg, S., Starrfelt, J., Svendby, T., Walker, S.-E., and Wright, R. F.: Uncertainties in assessing the environmental impact of amine emissions from a CO2 capture plant, Atmos. Chem. Phys., 14, 8533-8557, doi:10.5194/acp-14-8533-2014, 2014. ​

Fakta om prosjektet ExSIRA

Skisse av hvordan amin og reaksjonsprodukter kan spre seg.Skisse av hvordan amin og reaksjonsprodukter kan spre seg. Illustrasjon: Matthias Karl under Common Creative License​

project-news; aminer


CLIMIT © 2017