Flere internasjonale prosjekter enn noen gang

internasjonalt; strategi Hugo Ryvik
CLIMIT-programmet opplever økt interesse for prosjekter med internasjonalt tilsnitt. Samarbeid over landegrenser gir resultater, noe flere gode prosjekteksempler viser.
CLIMIT-støttede prosjekter bidrar til viktige resultater gjennom et velfungerende internasjonalt samarbeid.
​​​​​​CLIMIT-støttede prosjekter bidrar til viktige resultater gjennom et velfungerende internasjonalt samarbeid. 
Foto: Wikipedia

I programplanen for 2013-2020 legger CLIMIT større vekt på innovasjon, internasjonalisering og kommunikasjon.

Hensikten er å raskere få fram mer innovative løsninger som gjør CO2-håndtering billigere. Industrien er også med og CLIMIT har flere prosjekter med spennende målsettinger som vil bringe teknologien videre.

– Utfordringene knyttet til kommersialisering av CO2-håndtering kan best løses gjennom internasjonalt samarbeid. Det gir langt bedre resultater enn om hvert land kun skal jobbe på nasjonalt nivå med hver sine ting. CLIMIT har bidratt til å bygge opp en bred portefølje med anerkjente internasjonale aktører, sier Hans Jörg Fell, leder av CLIMIT-sekretariatet.

Les om enkeltprosjekter lenger ned i artikkelen.

– Norske miljøer er allerede blant de beste i verden innenfor flere områder av forskning på CO2-håndtering. Samarbeid med internasjonale aktører som er dyktige på områder knyttet til din egen forskning og utvikling, sporer til enda mer innovasjon og teknologiutvikling, sier Jørild Svalestuen, seniorrådgiver i Gassnova.​

Stort norsk utbytte

Norges utbytte av slike samarbeidsprosjekter er at forskningsmiljøene blir tilført ny, verdifull kunnskap som driver utviklingen videre, og utvider det internasjonale kontaktnettet.

I tillegg får Norge gjennom prosjektene bygd opp ny infrastruktur for forskning på nye områder. Forskningsinstitusjonene kan dermed utvide tjenestespekteret de tilbyr.

– Dessuten får vi hjelp til å kommersialisere norsk teknologi, og norsk forskning får en enda høyere internasjonal status. Dette gir grunnlag for at norske miljøer kan vinne innpass i flere internasjonale prosjekter, påpeker Svein Bekken, som er seniorrådgiver i Gassnova.

Samarbeid løfter kvaliteten

Et mål for CLIMIT er å holde høy kvalitet på forskningen, og la norske forskere bryne seg på andre for å utvikle seg.

– Vi ønsker at norske forskningsmiljøer også skal jobbe inn mot EU. Det at forskerne lærer av hverandre, vil bidra til å heve nivået på norsk forskning, gi bedre resultater og gjøre Norge bedre rustet til å komme inn i enda flere EU-prosjekter. Fellesutlysninger gjør det lettere for forskere å jobbe sammen, og er en måte å sikre samarbeid mellom grupper som utfyller hverandre og jobber mot felles mål,  sier Åse Slagtern, spesialrådgiver i Norges Forskningsråd.

CLIMIT-porteføljen viser at mange grupper allerede har kommet langt innenfor internasjonalt samarbeid. ​Hele 70 prosent av CLIMIT-FoU-prosjektene har i dag en eller annen form for internasjonalt samarbeid.​

Eksempler på CLIMIT-prosjekter innenfor CO2-fangst med betydelig internasjonalt samarbeid:​​

  • Metodikk for kostnadsberegning av CO2-fangst på raffinerier

Et prosjekt som kan bidra til økt status er Recap. SINTEF leder utviklingen av en effektiv metodikk for å vurdere kostnadene for å ettermontere CO2-fangstanlegg på raffinerier, som i Europa står for 15 prosent av CO2-utslippene.

Det internasjonale energibyrået IEA tok initiativet til studien, og forespurte SINTEF om å lede arbeidet, noe som er en fin fjær i hatten for SINTEF. Arbeidet til SINTEF vil bygge på tidligere erfaring med evaluering av CO2-håndteringsteknologi for oljeraffinerier i arbeid som er utført i FME BIGCCS.

Partnere i prosjektet er IEA Greenhouse Gas R&D Programme, Shell Global Solutions og CONCAWE. Sistnevnte er en gruppe ledende oljeselskap og raffinerieiere. Foster Wheeler er en viktig underleverandør i prosjektet, med god innsikt i CO2-fangst fra raffinerier.

Målet for dette prosjektet er at ethvert oljeraffineri skal kunne benytte verktøyet og metodikken som utvikles til å vurdere konsekvenser i form av kostnader og eventuelle reduksjoner i effektivitet ved bruk av CO2-håndtering.

  • Sjekker miljøvirkning av ikke-vandige solventer

Sintef er også med i et prosjekt som Research Triangle Institute (RTI) i North Carolina, USA, setter i gang i disse dager, og som har støtte fra det amerikanske energidepartementet. Potensielle miljøaspekter for nye CO2-solventer som ikke er blandet i vann, såkalt ikke-vandige solventer, skal kartlegges.

Sintef har gjennom blant annet tidligere CLIMIT-prosjekter utviklet metoder, analyseutstyr og testrigger for å kunne kartlegge miljø- og korrosjonsproblemer knyttet til vannløselige solventer. RTI vurderte derfor Sintef til å være fremst i verden til å gjøre jobben innenfor sitt prosjekt.

Solventene til RTI har andre egenskaper enn konvensjonelle, vannbaserte solventer, og har potensial for å redusere energibehovet ved regenerering betydelig.

Ved å delta i prosjektet, får Sintef utvidet sitt kommersialiserbare tjenestekonsept til også å omfatte ikke-vandige absorbenter, samtidig som de utvider sitt nettverk i USA.

RTI er også med på testing på Norcem i Brevik​. Der kjøres et prosjekt hvor to norske og to utenlandske teknologier for CO2-fangst, både modne og umodne, blir testet ut for å finne ut om teknologiene står seg mot røykgasser i sementfabrikker. 

  • Kommersialiserer norsk membranteknologi

NTNU har utviklet og patentert en ny type polymermembraner for CO2-fangst. Membranene benytter en reversibel reaksjon mellom CO2 og membranmaterialet for å øke permeabilitet og selektivitet.

Resultatene så langt er svært lovende, og membranene blir vurdert til å ha et stort potensial.

Statoil ledet utviklingsprosjektet i starten, nå er det NTNU selv som sitter i førersetet. NTNU har fått med den store, internasjonale membranprodusenten Air Products i arbeidet med å videreutvikle og kommersialisere membranene.

Statoil er fortsatt med i utviklingen. En annen viktig, internasjonal partner er kanadiske Alberta Innovates, der flere oljeselskap er inne. Membranene er også en av de fire teknologiene som for tiden testes ut i småskala på sementrøykgass fra Norcem.

  • CO2-fangst i livsløpsperspektiv

NTNU leder også et prosjekt der det blir utviklet et rammeverk og en metode for å vurdere fangstteknologier basert på teknologi, økonomi og miljø i et livsløpsperspektiv: Environmental due diligence of CO2 capture and utilization technologies (EDDiCCUT).

Forskningsstiftelsen Tel-Tek i Porsgrunn, universitetet I Utrecht, Nederland, Siemens, E.ON, Shell og indiske Bahrat Petroleum er partnere i prosjektet.

Målet er å teste rammeverket gjennom case studier og komme frem til en beste praksis for hvordan man kan utføre vurderinger (due diligence) av ulike teknologier. Dette vil publiseres og være åpent tilgjengelig slik at alle som ønsker det kan benytte metodeverket. 

  • Forbehandling av røykgass for å fjerne SO2

Programstyret i CLIMIT har også innvilget støtte til et prosjekt ledet av Sintef som dreier seg om forbehandling av røykgassen slik at denne blir mer optimal for CO2-fangst. Svovelinnhold i avgassen har fått større oppmerksomhet internasjonalt i det siste da tåkeproblemer, degradering, korrosjon og regenerering av solventer er et miljø- og kostnadskrevende problem.

Sintef skal etablere infrastruktur og kompetanse innen SO2-fangst i tilknytning til det eksisterende pilotanlegget for CO2-håndtering på Tiller i Trondheim. Det kanadiske selskapet Shell Cansolv er partner i prosjektet, som startes opp når avtalene er signert i løpet av høsten.

  • Fellesutlysninger stimulerer forskerne til samarbeid

FENCO-NET er en gruppe europeiske organisasjoner som er ansvarlige for å finansiere nasjonale forsknings- og utviklingsprogrammer innen fossil energi. Fra Norge er CLIMIT representert i FENCO-NET.

En fellesutlysning i 2013 resulterte i finansiering av fire prosjekter innen CO2-håndtering med deltakelse og tett samarbeid fra forskningsinstitusjoner i Norge, Hellas, Polen og Storbritannia. Tre prosjekter jobber med utvikling av nye prosesser og materialer som kan gjøre CO2-fangst mer effektivt, og til lavere kostnader. Det fjerde handler om utvikling av nye metoder for overvåking av CO2-lagring offshore.

Samlet budsjett for disse fire prosjektene er cirka to millioner euro. Hvert land finansierer sine nasjonale forskningsgrupper. Ett av prosjektene blir ledet av Sintef, ett blir ledet av Universitetet i Oslo, og ytterliggere ett har deltakelse fra Sintef.​

EU-penger til fellesprosjekter

Et lignende initiativ er ERA-NET​ Cofund, som er et nytt virkemiddel under forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020. I ERA-NET Cofund skal landene gå sammen om fellesutlysninger, og EU-kommisjonen kan gi tilleggsfinansiering.

Forskningsrådet og Gassnova jobber nå med å få til et slikt initiativ. Hvis dette lykkes, er de for seg en første mulig fellesutlysning i slutten av 2015 eller begynnelsen av 2016 med flere titalls millioner euro i potten.

Langsiktig USA-samarbeid

USA har stor aktivitet innen fangst og lagring av CO2, og er et viktig samarbeidsland for Norge innen CO2-håndtering. Samtaler om dette er ført på departementsnivå. Flere av CLIMITs prosjekter har allerede samarbeid med USA.

Eksempler på dette er to prosjekter innen oksygen- og hydrogenforbrenning der det er tett samarbeid mellom Sintef i Norge, universitetet i Berkeley og Sandia National Laboratorium, begge i USA.

Ett av målene med prosjektene å skape et nettverk innen modellering og simulering av forbrenning mellom verdensledende forskere i Norge og USA, og lage modeller som beskriver forbrenningen i detalj. Ut av dette skal det utvikles bedre forretningsmodeller.

Fordeling på land og områder

De viktigste samarbeidslandene for prosjekter støttet av CLIMIT-FoU:

​​


 

Internasjonale samarbeidsprosjekter støttet av CLIMIT-FoU fordelt på område (til sammenligning er det 13 prosjekter i CLIMIT-FoUs portefølje som ikke har internasjonalt samarbeid):


 



 

internasjonalt; strategi


CLIMIT © 2017