EU vil bygge en håndfull demonstrasjonsprosjekter

  Aage Stangeland
01.11.2011
I EU er det fremdeles godt trykk på arbeidet med å få realisert demonstrasjonsprosjekter for CO2-håndtering. Opprinnelig plan var å bygge 10-12 anlegg, men nå virker det mer realistisk å få bygget en håndfull prosjekter.
 

Internasjonalt samarbeid er meget viktig for å lykkes med målsetningen om å gjøre CO2-håndtering til en kommersielt tilgjengelig teknologi. Dette vil legge til rette for en samordnet innsats innen både politikk, forskning og industriell utvikling som er helt avgjørende for å akselerere utviklingen av fangst og lagring av CO2.

Forskningsrådet deltar aktivt på flere arenaer i EU, og nedenfor er det gitt status fra arbeidet i teknologiplattformen ZEP og EUs industriinitiativ, EII CCS. Kjennskap til status på disse arenaene vil være av stor betydning for norske aktører som jobber med CO2-håndtering, da dette kan bane vei for samarbeid og nye prosjekter.

EUs arbeid med CCS

EUs energi og klimapolitikk er forankret i SET-planen hvor det er vedtatt en målsetning på 20 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen 2020. CO2-håndtering er ett av flere tiltak som skal bidra til denne målsetningen.

EU har etablert egne arenaer hvor Europakommisjonen vil møte medlemslandene og industriaktørene for å bli enige om nødvendige tiltak for å kommersialisere lavkarbonteknologier. Disse arenaene kalles European Industrial Initiatives, EII. Det er etablert EII for både CO2-håndtering (EII CCS), solkraft, bioenergi, vindkraft, kjernekraft, energieffektivitet og smarte elektrisitetsnettverk.

På arenaen EII CCS er industrien representert ved teknologiplattformen ZEP som har laget en egen implementasjonsplan for CO2-håndtering.

Målsetning om demonstrasjonsanlegg
ZEP foreslo for flere år tilbake at EU burde bygge 10-12 demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering. Aktører fra både forskning og industri menter at dette var den beste vei å gå for å kommersialisere teknologien inne 2020. Politikerne i EU aksepterte dette, og målsetningen ble en del av EUs energi- og klimapolitikk. Dette viser ZEPs gjennomslagskraft i EU.

Europakommisjonen vil bruke inntekter fra EUs kvotesystem til å finansiere demonstrasjonsanlegg. I den såkalte NER300-prosessen er inntektene fra salg av 300 millioner utslippskvoter øremerket til bygging av demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering og innovative prosjekter for fornybar energi. Det betyr at EU har lagt flere titalls milliarder kroner på bordet.

EU har i tillegg allerede bevilget 1 milliard euro til seks demonstrasjonsprosjekter gjennom den finansielle krisepakken i 2009 i det såkalte EE​PR-programmet (European Energy Program for Recovery)

Status for EUs demonstrasjonsanlegg

I forbindelse med NER300-prosessen har EU iverksatt en konkurranse hvor syv medlemsland har meldt inn planer for bygging av 13 demonstrasjonsanlegg. Den europeiske investeringsbanken (EIB) vil vurdere alle disse prosjektene frem til februar 2012. EIB vil da legge frem sin vurdering og rangering av prosjektene. Europakommisjonen vil deretter bruke noen måneder på kvalitetssikring, hvilket betyr at EU høsten 2012 vil bevilge penger til bygging av en håndfull demonstrasjonsprosjekter for CO2 håndtering.

Dette høres meget flott ut, men det gjenstår to betydelige utfordringer som må løses:

· ZEP mente opprinnelig at det var nødvendig med 10-12 anlegg for å teste alle aktuelle tekniske opsjoner for fangst, transport og lagring. Det vil kun bli realisert rundt halvparten så mange anlegg.

· Hvert demonstrasjonsanlegg vil få dekket opptil 50 % av sine investeringer fra Europakommisjonen. Industrien vil bidra med noe av investeringene selv, men en betydelig andel av investeringene må medlemslandene dekke selv, noe som i dag synes meget vanskelig å få til, spesielt sett i lys av Europas finanskrise.

Globalt samarbeid viktig

Utfordringene ble behørig diskutert på ZEPs generalforsamling i oktober. Det at det nå blir færre demonstrasjonsanlegg i Europa enn opprinnelig planlagt vil løses med et enda større fokus på globalt samarbeid. CO2-håndtering er høyt på den politiske agenda over hele verden, spesielt i USA, Canada, Australia og Kina, og med et enda tettere samarbeid global om bygging av demonstrasjonsanlegg mener ZEP det fremdeles bør være mulig å kommersialisere teknologi for CO2-håndtering tidlig på 2020-tallet.

Europakommisjonen har allerede etablert et eget nettverk for å fremme samarbeid mellom demonstrasjonsprosjekter i Europa, the European CCS Demonstration Project Network. Her foregår det allerede en utstrakt kunnskapsoverføring blant planlagte europeiske demonstrasjonsprosjekter. Dette nettverket jobber nå med å etablere samarbeid mot lignende nettverk i Nord Amerika.

Medlemslandene blir viktige

EUs medlemsland blir meget viktige fremover siden de vil måtte bidra med betydelig finansiering for demonstrasjonsanleggene. De siste møtene i EII CCS gir imidlertid grunn til bekymring. Europakommisjonen har her invitert til diskusjon om samfinansiering av demonstrasjonsanleggene, men medlemslandene har stort sett svart med taushet. Dette betyr at det vil bli svært vanskelig å finne politisk vilje i EUs medlemsland til å bruke penger på demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering.

For å møte denne utfordringen er nå ZEP inne i fase hvor ZEPs strategi skal revideres, og det snakkes mye om at ZEP fremover bør prioritere omfattende tilstedeværelse i de enkelte medlemsland.

Industrien trapper ned

En annen utfordring er at industrien trapper ned sin satsing på CO2-håndtering. Flere store europeiske energiselskaper bruker i dag langt færre ressurser på CO2-håndtering enn for få år siden. Dette skyldes en kombinasjon av finanskrisen og at prosessen med kommersialisering av teknologi ser ut til å ta lenger tid enn først antatt. Denne utviklingen er bekymringsverdig fordi industrien er helt nødvendig for å få utviklet nødvendig teknologi. Forhåpentligvis vil denne trenden snu når Europakommisjonen i 2012 legger penger på bordet for bygging av demonstrasjonsanlegg.

EUs lagringsdirektiv

Manglende lover og regler for CO2-håndtering ble for noen år tilbake sett på som et av de største hindrene for å bygge CO2-håndtering i industriell skala. EU svarte på denne utfordringen ved å etablere et eget direktiv for CO2-håndtering. Direktivet er blitt godt mottatt av både industri og akademia, og dette vil i stor grad kunne bane vei for nødvendige reguleringer for CO2-håndtering. Etter planen skulle direktivet vært implementert i alle medlemsland i sommer, men kun ett av 27 medlemsland hadde implementert direktivet i tide. Spania var her foregangslandet. Flere av de andre landene vil fullføre denne prosessen om kort tid, men det er en meget stor utfordring for CO2-håndtering at flere land viser liten vilje til å implementere direktivet.

Det mest sære eksempelet er Østerrike som hevder å ha implementert direktivet, samtidig som de har vedtatt en egen lov som forbyr geologisk lagring av CO2. Den største utfordringen er imidlertid Tyskland som i løpet av få år har gått fra foregangsland til sinke i prosessen med å fremme fangst og lagring av CO2. Etter lange diskusjoner ble et lovforslag om CO2-lagring nedstemt i den tyske nasjonalsamlingen for få uker siden.

Allmennheten har stor makt

Problemene i Tyskland bunner ut i at det er liten forståelse i befolkningen for å satse på CO2-håndtering som klimatiltak. Dette ser vi også i flere andre europeiske land, og det hele bunner ut i en stor skepsis blant allmennheten til CO2-lagring, samt frykt for at lekkasjer kan medføre alvorlige konsekvenser. Denne skepsisen til om CO2-lagring er trygt er et oppsiktsvekkende fenomen, for flere prosjekter, blant annet Sleipner-prosje​ktet, har demonstrert at CO2-lagring er trygt.

På generalforsamlingen til ZEP hersket det en erkjennelse av at det så langt har vært for lite fokus på å spre informasjon til befolkningen, såkalt allmenn kommunikasjon. ZEP vil styrke sitt arbeid på dette feltet, og det er meget viktig at alle som jobber med CO2-håndtering har fokus på å kommunisere saklig og riktig informasjon til befolkningen.

CO2-håndtering er konkurransedyktig

Utfordringene er altså store for å kunne nå målet om å kommersialisere CO2-handtering tidlig på 2020-tallet, men i ZEP kan man også spore en viss optimisme. Fra ulike hold blir det ofte hevdet at fangst og lagring av CO2 er for dyrt, og ZEP har derfor gjennomført en omfattende studie for å dokumentere hva CO2-håndtering vil koste i et tidlig kommersielt marked. Resultatene er dokumentert i en egen rapport, og det konkluderes her med at CO2-håndtering vil bli konkurransedyktig sammenlignet med andre lavkarbon-teknologier. Kvoteprisen på CO2-utslipp må imidlertid være over 40 euro per ton CO2 for at CO2-håndtering skal lønne seg, noe som i seg selv er en utfordring siden dette er 3-4 ganger høyere enn dagens kvotepris.

Longannet

Det store diskusjonstemaet de siste ukene har vært kansell​eringen av Longannet-prosjektet. Storbritannia har bevilget en milliard pund til bygging av et første demonstrasjonsanlegg, og mange hadde trodd at disse pengene skulle gå til Scottish Powers planer for fangst og lagring av CO2 fra kullkraftverket på Longannet. Skuffelsen var stor da spanske Iberdrola, som eier Scottish Power, trakk seg fra forhandlingene med britisk myndigheter fordi de ikke så noen god forretning i prosjektet, til tross for en milliard pund i offentlig støtte.

Det kan virke litt motstridende når ZEP konkluderer med at CO2-håndtering vil bli konkurransedyktig, mens Longannet blir kansellert på grunn av dårlig lønnsomhet. Her er det imidlertid verd å merke seg at ZEP mener CO2-håndtering vil bli lønnsomt i et kommende kommersielt marked, forutsatt at vi først lykkes med å gjennomføre en dyr demonstrasjonsfase.

Energi Roadmap 2050

EU har fremdeles store ambisjoner, både for fangst og lagring og for å nå sine mål om reduksjon av drivhusgassutslipp. Dette vil konkretiseres når EU neste måned lanserer Energy Roadmap 2050. Her vil det presenteres strategier for hvordan EU kan nå en målsetning om 80-95 prosent utslippsreduksjon inne 2050.

Følg med på utviklingen i EU

Fokusert er stort på CO2-håndtering i EU, og det pågår flere prosesser enn de som er beskrevet over. Forskningsrådet deltar aktivt på flere arenaer, og vi har således god kjennskap til de ulike prosessene. Vi ser det som vår jobb å formidle informasjon om status i EU til alle aktører. ​

​​​

EU

 


CLIMIT © 2017