CO2-status internasjonalt: Nye grep kan få sving på CO2-håndteringen

  Hugo Ryvik
09. september 2013

Framdriften for CO2-håndtering blir bremset av energimarkeder i omvelting. Nye rammevilkår, sterkere internasjonalt samarbeid og tydelig lederskap kan snu utviklingen.

​​

 

Checklist.jpgCO2-håndtering er en svært viktig del av klimatiltakene som skal begrense den globale oppvarmingen, uansett hvilket energiscenario som blir lagt til grunn.


– Uten CO2-håndtering vil verden enten ikke klare å innfri sine klimaambisjoner, eller kostnadene for å nå disse blir betydelig høyere. Det viser de viktigste globale analyser på området, sier Ståle Aakenes, Chief Economist i Gassnova.

Eksempler på CLIMIT-prosjekter med viktig internasjonal deltakelse

Ni store anlegg er i drift

I Europa kan CO2-håndtering få betydning fra 2030, men først må teknologien verifiseres i store demonstrasjonsprosjekter hvor både fangst, transport og lagring er med.

Disse har imidlertid latt vente på seg. Det er langt fram til 100 prosjekter i 2020, som lå i det internasjonale energibyrået IEAs veikart for få år siden. Mange innser at nye grep må tas.

62 storskalaprosjekter er i dag i ulike stadier av planlegging og i drift, ifølge den siste oversikten fra Global CCS Institute (GCCSI). Flere prosjekter har falt fra de siste årene enn det har kommet til nye.

Av disse 62 er ni i drift: seks er i Nord-Amerika, hvor CO2-håndtering drives fram primært for å bidra til økt oljeutvinning. Ingen fanger CO2 fra kraftverk.

Fem nye demonstrasjonsanlegg

Framdriften har ikke svart til forhåpningene, men det fins lyspunkter. De siste fire årene er det tatt beslutning om å bygge fem demonstrasjonsanlegg på verdensbasis. Ett prosjekt har gått over i en produksjonsfase. To er demonstrasjonsanlegg som er under bygging for kullkraftverk, begge skal settes i drift i 2014.

Andre positive elementer er at miljøperspektivet er blitt en tydeligere driver i Nord-Amerika, EU reviderer sin strategi for å fremme CO2-håndtering, Storbritannia jobber seriøst med å reformere energimarkedet, og Kina er kommet på banen. 

Ståle Aakenes.gif
 

Chief Economist Ståle Aakenes følger den internasjonale utviklingen av CO2-håndering. Foto: Gassnova

Energibransje i endring

Årsakene til at det går sakte i Europa er sammensatte, men først og fremst skyldes det en svært lav kvotepris for CO2-utslipp. En stor omveltning i energi- og kraftmarkedene spiller også inn.

– Hele energibransjen er i endring. Gammelt forsvinner, nytt vokser fram. Det skaper en turbulent tid for industrien. Politikerne sliter med å utforme harmoniserte rammevilkår, sier Aakenes.

Han viser til at europeisk energipolitikk er et lappeteppe av tariffer, avgifter, støtteordninger og miljøkrav som ikke alltid fremmer de optimale løsningene. Hvis myndighetene klarer å forstå utfordringene presist, og dermed knekke koden for en optimal energipolitikk, kan det rulle på for CO2-håndtering.

– Dette krever imidlertid at noen tar et klart lederskap og bidrar til et tett internasjonalt samarbeid.

Ny energi forandrer markedet

Energieffektivisering og bred støtte til ny, fornybar energi er viktige tiltak for klimagassreduksjoner. Disse endringene har imidlertid, sammen med finanskrisen, svekket det kommersielle grunnlaget for eksisterende kraftverk.

Det innebærer at kraftselskap som er store innen kull og gass, og som vi trenger for å realisere CO2-håndteringen, tjener mindre penger. Aksjekursen faller, de er mindre attraktive for investorer, og de får svekket løfteevne for store satsinger.

– Dette har blitt spesielt tydelig i Tyskland, som har store voksesmerter etter å ha gått for full fart inn i fornybar energi. Utfordringene i Tyskland synliggjør hvilke problemer som kan oppstå også i andre land, konstaterer Aakenes.

Status i Nord-Amerika og Kina

I USA har rimelig skifergass ført til redusert bruk av kull til kraftproduksjon i landet. Det bidrar til fall i CO2-utslipp. Analyser peker på at landet dermed kanskje ikke får behov for CO2-håndtering før rundt 2040.

Strengere utslippskrav i president Obamas nylig annonserte "Climate Action Plan" kan likevel gjøre CO2-håndtering mer aktuelt. Da kan det komme godt med at CO2-håndtering allerede er på kartet i USA, selv om seks av de åtte prosjektene som er under bygging eller i drift hovedsakelig er motivert av CO2-injeksjon for økt utvinningen av olje.

Canadiske myndigheter og bedriftsledere ser at økt nasjonal oljeproduksjon, spesielt skiferolje, bidrar til økte utslipp og høyere karbonavtrykk. De møter et voksende påtrykk fra forbrukergrupper og miljøorganisasjoner på dette.

Fem demonstrasjonsprosjekter som er i drift eller under bygging gir et viktig bidrag for å redusere landets karbonavtrykk. Dette er i stor grad et resultat av nye reguleringer fra myndighetenes side kombinert med et betydelig potensial for bruk av CO2 til meroljeproduksjon.

Kina er kullorientert, og har inkludert "ren energi" fra kullkraft i en gjeldende femårsplan som går til 2015. Dette inkluderer også CO2-håndtering. Landet er imidlertid i en tidlig fase på dette området. Elleve fullskalaprosjekt er under planlegging i Kina, men det er ikke tatt investeringsbeslutning for noen av disse ennå.

Britene kan få det til

Storbritannia ser til å ha kommet lengst i helhetstenking for energisektoren. En ny energimarkedsreform er på vei, men ennå ikke vedtatt. Der blir det lagt vekt på energimarkedet som helhet. CO2-håndtering er en av flere viktige elementer. Det er også satt en utslippsstandard som skal gjelde fra 2020.

– Storbritannia har innsett betydningen av helhetlige rammevilkår for energibransjen. Hvis de klarer å finansiere og fordele kostnadene på en god måte, kan de vise veien for andre, tror Aakenes.

Storbritannia kjører blant annet en konkurranse med én milliard pund i potten på grunnlag av at det vil bli krav om CO2-håndtering på nye kullkraftverk i landet etter 2020. Konkurransen kan utløse investeringsbeslutning på inntil to prosjekter i 2015.

Oppfordrer til samarbeid over landegrenser

Internasjonalt samarbeid er nødvendig for å påskynde en realisering av CO2-håndtering. Dette blir derfor tillagt stor vekt i CLIMITs programplan for 2013-2020, både for CLIMIT Demo og CLIMIT FoU.

– Det er bare norske selskap som kan få støtte, men vi oppfordrer til at de tar med internasjonale partnere i prosjektene. Da er det muligheter for å få mer støtte, sier Aakenes.

Satsinger i CLIMIT kan på denne måten bidra internasjonalt. Men også CLIMIT er avhengig av at brukerne anser at det vil bli et behov for anlegg for CO2-håndtering på sikt i Europa.​​

​​​

 


CLIMIT © 2017