CO2-fangst på Mongstad vil ikke skje

  Claude R. Olsen
09. januar 2012

Høyres Nikolai Astrup i energi- og miljøkomiteen på Stortinget spår at det ikke blir noen CO2-fangst på Mongstad. Kostnadene blir alt for høye.

Han tar i stedet til orde for å bygge det første fullskala renseanlegget et annet sted, for eksempel på Svalbard.

 

Han tar i stedet til orde for å bygge det første fullskala renseanlegget et annet sted, for eksempel på Svalbard.

– Dersom CO2-håndtering skal lykkes som teknologi, er vi helt avhengige av å utvikle en mer kostnadseffektiv teknologi enn det som finnes i dag. Anslaget for å rense én turbin på Mongstad inklusive transport og lagring er 25 milliarder kroner. La meg driste meg til en spådom: Dette kommer aldri til å skje. Ikke til den prisen, sier Astrup. Han kom med den klare meldingen på CO2-konferansen under Kursdagene i Trondheim.

Til sammenligning ligger anslagene for tilsvarende anlegg andre steder i verden på rundt ti milliarder kroner med dagens teknologi.

– Dersom vi kan finne bedre og billigere løsninger på verdens første fullskala renseanlegg andre steder enn på Mongstad, la oss bygge det der, sier Astrup.

Selv om regjeringen har utsatt investeringsbeslutningen, fortsetter prosjekteringen av et fullskala fangstanlegg på Mongstad.

– Det kommer til et punkt at du har brukt så mange milliarder at du ikke kan snu, frykter Astrup.

Staten må inn

Uansett plassering vil de første anleggene i verden blir mye dyrere og innebærer større risiko enn industrien kan makte.

– Gitt det umodne kvotemarkedet mener vi at staten bør dekke kostnadene ved rensing utover kvotepris for de første nye gasskraftverkene og andre industrielle punkutslipp, med en tydelig avgrensing for skattebetalernes ansvar og risiko, sier Astrup.

I et nytt CO2-prosjekt vil Høyre kjøre en åpen anbudsprosess der alle selskaper som leverer CO2-fangstteknologier får mulighet til å delta. Staten skal bidra med rensekostnad utover kvotepris for prosjekter i startfasen, mens selskapene må sitte med risikoen og ansvaret, for å unngå situasjonen på Mongstad hvor Statoil ikke har noe incentiv til å holde kostnadene nede.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Diskusjon.jpg
 

Stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H), BI-professor Jørgen Randers og teknologidirektør Oscar Graff i Aker Clean Carbon diskuterte mulighetene for at det første fullskala fangstanlegget legges et annet sted enn Mongstad. Foto: Claude R. Olsen

Svalbard?

Med fortsatt kulldrift på Svalbard og et nedslitt kullkraftverk, åpner det seg tidsmessig et vindu for å få til en rask utbygging av et nyt kullkraftverk med CO2-fangst og lagring i fjellet under kraftverket.

– Når kullkraftverket på Svalbard skal fornyes, hvorfor ikke rense der? Det er mye mer fornuftig å rense kullkraftverk på Svalbard nå, som et første skritt, og se om det har overføringsverdi til rensing av Mongstad, foreslår Astrup.

Utfordring til Gassnova

Høyre ønsker også at staten tar ansvar for å se på mulighetene for en CO2-verdikjede, og ikke bare enkeltprosjekter.

– Jeg tror det blir avgjørende at Gassnova klarer å tenke stort nok dersom vi skal etablere en verdikjede for CO2, for eksempel ved å bruke økt utvinning av eksisterende felt. CO2-kildene må være mange nok og rørsystemet omfattende nok til å påvirke regnestykkene i positiv favør. Tenker vi ett punktutslipp av gangen blir det veldig vanskelig å regne dette hjem, sier Astrup.

Gassnova følger en strategi med vekt å enkeltprosjekter for å demonstrere teknologien og få bygd det første fullskalaanlegget. Leder presse og samfunnskontakt i Gassnova Anne Blaker blir bekymret når hun hører at Astrup trekker seg på Mongstad, og at han ønsker større verdikjedeprosjekter.

– Da må politikerne lage nye strategier slik at det åpner for større prosjekter. Men vi er redd for at da gaper vi for høyt, for det viktige er å komme i gang med noe, sier hun.

Statoil fastholder ambisjonen

Kurt Georgsen i Statoil insisterer på at Statoil fortsatt har full tro på fullskala CO2-fangst på Mongstad selv om det tar lenger tid enn planlagt.

– Siden 2006 har Statoil arbeidet systematisk med å få til både teknologisenteret og fullskala fangsanlegg på Mongstad. Det vi prøver å få til på Mongstad har ingen gjort før. Fullskala CO2-fangstanlegg ved et eksisterende industriområde er mer teknisk utfordrende enn vi ventet, spesielt i forhold til teknologien og HMS-utfordringene, sier han.

– Vi liker heller ikke at det tar så lang tid. Vi er utålmodige som alle andre, men det verste som kan skje for CO2-håndtering vil være et anlegg som ikke fungerer. Da er CO2-håndtering definitivt død, sier han.

Om kostnadsestimatet på 20-25 milliarder kroner som Statoil har gitt regjeringen sier han:

– Vi håper at vi gjennom prosessen kan gi et mer nøyaktig estimat, for det er stor usikkerhet knyttet til det nevnte estimatet.

Konferansen CO2-håndtering ut av startblokkene ble arrangert av Tekna i samarbeid med NTNU og samlet 75 av landets ledende aktører innenfor CO2-håndtering. Mange av prosjektene som ble presentert er støttet av CLIMIT.​

 

​​​



 

 


CLIMIT © 2017