CLIMIT-programmet etterlyser banebrytende idéer til CO2-håndtering

budsjett banebrytende utlysning Claude R. Olsen
Selv om Fullskala CO2-håndtering på Mongstad ble stanset i fjor høst, fortsetter utviklingen av teknologien for fullt. Norge har fortsatt høye ambisjoner og CLIMIT-budsjettet er styrket i 2014. CLIMIT prioriterer derfor satsing på banebrytende teknologi.
​Hans Jörg Fell

​Hans Jörg Fell

Claude R. Olsen

Siden oppstarten av CLIMIT-programmet i 2005 har avstanden til et kommersielt marked for CO2-håndteringsteknologi økt. Markedssituasjonen er blitt mer utfordrende etter kanselleringen av Mongstad-prosjektet samtidig som også andre fullskalaprosjekter i Europa nærmest er lagt på is.

- Sentrale aktører som har gjort betydelige investeringer i CO2-håndtering fram til nå, har signalisert at satsingen framover kan bli redusert, sier Leder Teknologi og Kompetanse Hans Jörg Fell i Gassnova. Han leder også CLIMIT-sekretariatet. - Videreføring av prosjekter fra FoU-stadiet til pilot og demonstrasjon har blitt mer krevende. Det er en økende forventning om statsstøtte til prosjekter i tidligere utviklingsfaser og lav egenfinansiering. I enkelte tilfeller har prosjekter ikke kunne blitt realisert på grunn av frafall fra industrielle aktører, sier han.

Tross dette økte utbetalingene fra CLIMIT siste år og flere interessant prosjekter er i anmarsj.

- Gjennom CLIMIT-programmet kan vi støtte en rekke gode prosjekter, men det er ikke ensbetydende med at vi får til CO2-håndtering internasjonalt. CLIMIT er et sterkt virkemiddelapparat som er uten sidestykke internasjonalt. Det gjør at Norge kan utøve stor innflytelse på utviklingen teknologi for CO2-håndtering. Den internasjonale interessen viser attraktiviteten til programmet, sier Fell.

​CLIMIT-programmet har for 2014 en totalramme på 200 millioner kroner, hvorav 105 millioner kroner til prosjekter i CLIMIT-FoU (Norges Forskningsråd) og 95 millioner kroner til prosjekter i CLIMIT-Demo (Gassnova). Grunnlaget for behandlingen av søknader til CLIMIT ligger i Programplanen (2013-2020) og de årlige handlingsplanene.

- For CLIMIT er det viktig å få med industrien til å ta utviklingen videre til full kommersialisering slik at vi ikke driver forskning for forskningens skyld. De teknologiske utfordringene knyttet til CO2-håndtering er fremdeles hovedsakelig utvikling av billigere og mer effektiv CO2-fangstteknologi, samt å øke vår kompetanse om hvordan CO2 flyter og reagerer i et CO2-lager. Vi satser nytt og vil gjennomføre nye utlysninger for både FoU- og Demo-delen, sier Fell.

Nye konsepter

Ett av CLIMITs strategiske områder er nye innovative løsninger som kan gi betydelige kostnadsreduksjoner og økt sikkerhet. Fokus er nye lovende tredjegenerasjon fangstprosjekter.

CLIMIT-FoU vil i mars komme med en utlysning rettet mot nye konsepter for CO2-fangst​ som kan gi mulighet for banebrytende prosjekter. Søknadene vil bli evaluert ut fra nye evalueringskriterier for å fremme prosjekter med høyere potensial og større risiko enn det som kommer gjennom vanlige utlysninger.  Budsjettet for nye konsepter er 25 millioner kroner.

Hjelp til industrien

For å imøtekomme utfordringene industrien står overfor prøver CLIMIT en ny giv inn mot industrien gjennom CLIMITs nye virkemiddel idéutviklingsstøtte.

- Støtten gir aktørene mulighet til å modne ideene frem til ferdig prosjektsøknad, ikke minst med å finne industripartnere, gjøre patentsøk og kontakte internasjonale miljøer. Etter en litt treg start har det vært en god respons på utlysningen i fjor høst, spesielt etter vi drev oppsøkende virksomhet, sier Fell.

Fem prosjekter har fått støtte så langt. CLIMIT har vedtatt at ordningen skal fortsette i 2014 med et budsjett på fem millioner kroner. Bedrifter og forskningsmiljøer kan søke idéutviklingsstøtte når som helst i året. Fell lover en rask saksbehandling slik at aktørene i neste omgang kan fremme nye søknader med høyere kvalitet til CLIMIT.

- Vi ser store muligheter for at dette initiativet vil kunne bringe fram prosjekter som vil ta teknologiutviklingen flere skritt fremover, og at det internasjonale miljøet vil se til Norge med interesse og knytte seg opp mot disse nye prosjektene. Vi ser en trend og håper dette vil fortsette, sier Fell.

Internasjonalt samarbeid viktigere enn noen gang

CLIMIT merker allerede økt pågang fra internasjonale aktører til å samarbeide med norske forskningsmiljøer.

Noen eksempler på internasjonalt samarbeid med støtte fra CLIMIT:

budsjett banebrytende utlysning


CLIMIT © 2017