CLIMIT-dagene 2011: Har kunnskap, trenger fullskala

   
05.10.2011
Forskere og industrifolk som jobber med CO2-håndtering, er enige om at teknologien i dag er klar for å bygge et fullskala fangstanlegg. Men at det fortsatt trengs flere detaljerte studier av mulige lagringsplasser og transportløsninger.
 

​140 delegater, 31 foredrag og 44 postere på CLIMIT-dagene 2011 er en klar demonstrasjon av det høye aktivitetsnivået i norsk forskning og utvikling innenfor CO2-håndtering. En analyse Forskningsrådet har fått utført viser at CLIMIT-programmet har bidratt til et løft i norsk kompetanse om både fangst, lagring og transport.

Under CLIMIT-dagene understreket departementsråd Elisabeth Berge i Olje- og energidepartementet at CLIMIT og de to nye forskningssentrene for CO2-håndtering (FME BIGCCS og FME SUCCESS) er viktige for utviklingen av fangst og lagring.

Elisabeth Berge

− Vi ser nå at forelskelsens første sødme når det gjelder karbonfangst og -lagring nok er over. Dette koster mye penger, det er krevende å få opp prosjekter, og tiden går. Men det er utrolig viktig at vi har tålmodighet og stamina, og vi vil jobbe hardt for å få det til, sa Berge til CLIMIT-delegatene.

− Vi må sørge for at også omgivelsene forstår at teknologiutvikling tar tid og at man må være tålmodig. Ved å dele kunnskap og kompetanse mest mulig, også internasjonalt, tror jeg Norge fortsatt kan være et foregangsland, sa hun.

Berge varslet at CO2-håndtering blir en viktig del av Klimameldingen som legges frem til våren.

Ny CLIMIT-strategi

Et eksternt konsulentfirma evaluerer nå CLIMIT-programmet for å finne hva som fungerer bra og hva som kan bli bedre. Evalueringen vil være et av elementene når styret i CLIMIT skal legge en ny strategi neste år.

Styreleder Kjell Bendiksen oppfordret delegatene på CLIMIT-dagene til å bidra aktivt i utformingen av den nye strategien.

− Vi vil svært gjerne høre deres syn på videreutviklingen av CLIMIT, fra hvordan CLIMIT har fungert så langt til hvilke prioriteringer vi skal følge fremover, sa Bendiksen.

Hva med lagringen?

Det hjelper ikke å bygge et fangstanlegg dersom det ikke er noe sted å lagre CO2-en understreker Tore Torp i Statoil i paneldebatten der industri og forskere utfordret hverandre.

− Diverse poitikere har gått ut og sagt at de vil flytte Mongstad til Møre for da kan vi komme i gang mye fortere. Men da vil det ta fem-syv år å klargjøre et lager.

Torp møtte motbør hos Nils Røkke i SINTEF om at Møre ikke egnet seg for å bygge fangstanlegg.

− Jeg er overbevist om at vi kan finne egnede lagringssteder. Svaret er ikke bare Sleipner- eller Johansen-formasjonen som lager for CO2-en, sa han.

Optimist tross alt

Oscar Graff i Aker Clean Carbon (ACC) er utålmodig etter å bygge det første fangstanlegget og synes det er synd at markedet i Norge er svekket etter utsettelsene av investeringsbeslutning på Mongstad. Derimot ser han lysere på situasjonen i EU etter å ha deltatt på et ZEP-møte (Zero Emission Platform) tidligere i uken.

− De hadde klare meldinger som er positive for oss som jobber med det: Teknologien er klar for kommersiell bruk, prisen for karbonfangst er overkommelig og fossilt kraftverk med CO2-håndtering er konkurransedyktig med vind og solenergi. Det gir mulighet for et kommersielt marked, sa Graff.

EU jobber nå med å få fem-seks demoanlegg bygd innen 2015.

− Noen av disse vil bli bygd og da er det de som blir referanseanleggene, sier han.

Per Brevik i HeidelbergCement Norway sier selskapet er i kontakt med ACC og Alstom i planleggingen av et pilotanlegg ved sementfabrikken i Brevik. Han understreket at marginene er av en helt annen størrelsesorden enn i oljeindustrien og kraftindustrien.

− Men vi i sementbransjen må være forberedt på at samfunnet vil øke kravene til skitne bedrifter om de skal være med videre. Vår utfordring som industribedrift er at når vi kjører prosjekter, kan vi ikke mislykkes. Vi må basere oss på "proven" teknologi, sier Breivik som håper selskapet kommer så langt i høst at de kan sende inn en søknad om å bygge et pilotanlegg.

Forskerønsker

Marie Bysveen i SINTEF mener CLIMIT har en incentivstruktur der mye fungerer og har industrisamarbeid som fungerer, og der FME-ene er viktige. Det jeg kunne ønsker meg:

  • Betydelig økt satsing på internasjonalt forskningssamarbeid.
  • Støtteordninger som muliggjør FoU på teknologier der markedet er umodent.
  • Betydelig økt støtte til laboratorieinfrastruktur.

    Harald Johansen mener industrien og forskningsmiljøene har samarbeidet bra i mange år, men han har en utfordring til industrien:

    − Det er litt for mye enveiskommunikasjon. Vi lager prosjektforslag, leverer det inn og venter på "sensor". Mer toveis kommunikasjon om forskningsutfordringene på lang sikt kunne være ønskelig. Det vil si at industrien ble en litt mer proaktiv kjøper av forskning, sier han.

    Klaus-Joachim Jens ved Høgskolen i telemark er også fornøyd med samarbeidet med industrien, men han advarer industrien mot å gå bare etter quick-fix.

    − Industrideltakerne bør ta med seg at vi kan ikke bare slå av og på kompetanse. Tiden er inne for å tenke langsiktig, på det som skal bli det neste steget i utviklingen, sa Jens.

    Operascene på Testsenter Mongstad (TCM)

    ​Bjørn Erik Haugan i Gassnova er opptatt av betydningen av gode arenaer for forskningen.

    − Vi har lange tradisjoner for god infrastruktur i Norge. Innenfor CO2-håndtering har vi fått Tiller-anlegget, og nå får vi TCM. Spørsmålet er hvordan vi kan vi få mest mulig ut av disse arenaene. Når Norge bygger en opera, er ikke det for å lage to forestillinger, men for å ha et sted å holde på i mange år. Nå har vi to åpningsoppsetninger på TCM, men vi er opptatt av å sikre et langsiktig liv for scenen på Mongstad. Til det trenger vi et mangfold av aktører i tillegg til de som er der nå, sa Haugan.​


 

 

​​​

CLIMIT-dagene,TCM

 


CLIMIT © 2017