CLIMIT Summit: Styrker internasjonalt samarbeid

   
01. mars 2013

USA og Storbritannia forsterker nå samarbeidet med Norge om CO2-håndtering. Amerikanerne er opptatt av EOR som en del av løsningen på kort sikt, mens britene gjerne vil utvikle et felles lager for CO2 i Nordsjøen.
 

Konferansen CLIMIT Summit hadde internasjonalt samarbeid som rød tråd, med bidrag fra USA, Storbritannia og Tyskland. Det er helt i overensstemmelse med den nye strategien og programplanen for CLIMIT. Fra 2013 legger programmet mye større vekt på internasjonalt samarbeid i prosjektene. Det er godt mottatt i Olje- og energidepartementet.

‒ Norge deltar i internasjonale aktiviteter på ulike arenaer for å promotere CO2-håndtering som et viktig verktøy for å redusere utslipp av klimagasser. Dette åpner muligheter for norsk innovasjon, forskningssamarbeid og industri, sa departementsråd Elisabeth Berge i Olje- og energidepartementet som viste til at over 30 av 300 innlegg på GHGT-11 var norske.

CLIMIT Summit (også kalt CLIMIT-dagene) ble arrangert for tredje gang på Soria Moria i Oslo med rundt 200 deltagere fra forskningsmiljøer, industri og myndigheter. De ble inspirert av et knippe utenlandske innledere.

Mark Ackiewicz og Stuart Haszeldine.jpg
 

Mark Ackiewicz og Stuart Haszeldine ønsker mer samarbeid med Norge. Foto: Claude R. Olsen

U for utnyttelse i USA

På tross av negativ holdning til internasjonale kvoteavtaler, ser USA ut til å ta en lederposisjon i utviklingen av CO2-fangst. Der EU sliter med å få finansiert demonstrasjonsprosjekter, utvikler USA markedet for CO2 til økt oljeutvinning (EOR). Åtte demonstrasjonsprosjekter er planlagt, seks av dem som del av et EOR-prosjekt. Av disse er tre under bygging.

‒ EOR spiller en nøkkelrolle som den viktigste driveren i utviklingen av CO2-håndtering. Det er vanskelig å ha et CO2-håndteringsprosjekt uten, sier direktør Mark Ackiewicz i Fossil Energy Program, Department of Energy.

Amerikanerne snakker derfor konsekvent om CCUS (Carbon Capture, Use and Storage) der EU snakker om CCS (Carbon Capture and Storage).

‒ U-en er en erkjennelse av at bruk av CO2 i for eksempel EOR spiller en rolle for kommersialisering av CCS, sier Ackiewicz.

‒ Interessen for CO2-håndtering er gått ned mens bruk av kull går opp. Har du fortsatt tro på storstilt CO2-håndtering?

‒ Ja, den vil ha en rolle i fremtiden. Globalt er det mange kraftanlegg som slipper ut CO2, så du er nødt til å ha en løsning som CO2-håndtering, sier han.

Akkurat nå er EOR den viktigste driveren for CO2-håndtering i USA, men målet for det amerikanske energidepartementet er å få utviklet kommersielle løsninger også for andre anvendelser. Hvor lang tid det vil ta, avhenger av politiske beslutninger og markedet.

‒ Hvordan ser du for deg et tettere samarbeid mellom norske forskningsmiljøer og amerikanske?

‒ Ved å ha kontinuerlige diskusjoner og engasjement. Det er en god start å ha konferanser som dette med inviterte innledere. Forskerne plukker gjerne opp ballen når de ser muligheter, sier Ackiewicz.

Norsk-britisk CO2-lager i Nordsjøen?

På denne siden av Atlanterhavet er bildet av EOR lite brukt som argument for å gå i gang med CO2-håndtering. Klimaeffekten ved EOR kan diskuteres ettersom dette gir økt oljeproduksjon, men fordelen med EOR er at det kan aksellerere utviklingen av CCS-teknologi.

Hensynet til klima er den viktigste driveren i Storbritannia. Britene har ambisiøse mål om kutt i utslippene av klimagasser, og kjører sitt løp for å få det til.

Professor Stuart Haszeldine ved University of Edinburgh, den første professoren i verden på CO2-håndtering, er ikke optimistisk når det gjelder fremdriften i EU. Han har større tro på utviklingen i eget land. Store forsknings- og utviklingsprosjekter i Storbritannia skal få ned kostnadene for CO2-håndtering slik at fossilfyrte kraftverk med rensing kan konkurrere med offshore vind.

Fortsatt ligger en milliard pund og venter på det første fullskala anlegget for CO2-håndtering. Ingen slo til på forrige utlysningsrunde, og midlene er lyst ut på nytt. Den britiske regjeringen håper å få opp et nytt prosjekt i løpet av 2013, med den første injeksjonen i 2016-2017.

Haszeldine mener Skottland og Storbritannia burde samarbeide tett med Norge om lagring i Nordsjøen.

‒ Storbritannia har omtrent en tredel av lagringskapasiteten i Europa og Norge omtrent en tredel. Dersom vi samarbeider, kan vi tilby land som er avskåret fra å lagre CO2, som Tyskland, Belgia og i noen grad Nederland, å lagre i Nordsjøen, sier Haszeldine.

Men det er fortsatt et stykke frem til Nordsjøen som et sentralt CO2-lager for Europa.

‒ For det første må vi finne ut hvor de første lagringsstedene skal ligge. De skal demonstrere hvordan CO2 kan lagres på en pålitelig måte. For det andre må vi finne hvordan vi skal transportere CO2 til lagringsstedene. Jeg ser for meg at vi kan bruke skip for å transportere CO2-en i de første to-tre årene slik at vi får testet saltformasjonene, sier han.

Haszeldine vil kombinere den norske ekspertisen på shipping med de store CO2-volumene fra Storbritannia og senere fra Europa.

‒ Når vi har valgt ut lagringsstedene i Nordsjøen, kan CO2-en fraktes dit fra havner i Storbritannia eller Norge, for senere å bygge rørledninger. Det kan bli starten på en stor regional infrastruktur for et halvt kontinent, sier han.

En utfordring er at det ikke er tillatt å transportere CO2 på tvers av landegrensene. Den såkalte London-protokollen åpner for slik transport, men alle nordsjølandene har ikke ratifisert protokollen ennå.

Internasjonalisering av CLIMIT-prosjektene​

Klaus Schöffel Tale.jpg
 

- Internasjonalt samarbeid er veldig viktig, og vi ser at det er flere sidemøter under konferansen om nye internasjonale samarbeid, sier Klaus Schöffel. Foto: Claude R. Olsen

I den nye programplanen legger CLIMIT vekt på internasjonalt samarbeid i prosjekt​ene programmet støtter.

‒ Internasjonalt samarbeid er viktig. Der er bedre å arbeide sammen enn hver for seg, sier Klaus Schöffel, direktør Teknologi og Kompetanse i Gassnova og leder for CLIMITs sekretariat. Se Tydeligere krav til søkerne

Et konkret eksempel som ble presentert på konferansen, er COMPLETE-prosjektet i Tyskland der prosjektleder Axel Liebscher som leder Zentrum für Geologische Speicherung i Potsdam, har invitert norske miljøer til å delta i et stort lagringsprosjekt i Ketzin vest for Berlin. CLIMIT har satt av 3,5 millioner kroner over fem år til forskningsinstitusjoner og bedrifter som vil delta i COMPLETE-prosjektet.

Presentasjonene fra CLIMIT Summit vil bli lagt ut på climit.no.


 

 


CLIMIT © 2017