Akustisk sonar og optiske sniffere finner CO2-lekkasjer

  Stein Morch
05.05.2011
Akustisk sonar kan registrere gasslekkasjer på flere hundre meters havdyp og mer enn 100 meters avstand, og gasstype kan påvises av optiske ”sniffere”, konkluderer Aquadyne og Voca i et prosjekt om overvåking av CO2-lagre.

​​

 

​Nå søker de partner til ferdigutvikling og kommersialisering. ​

CO2-lagre under havbunnen i Norskehavet overvåkes nå med trykkmåling og seismikk. Utsira-formasjonen og andre områder i Nordsjøen kan ta imot enorme mengder CO2 i mange år framover, men myndigheter og internasjonale konvensjoner vil stille strenge krav til lekkasjeovervåking.

Offshore- og teknologiselskapene Aquadyne og Voca har i et forprosjekt støttet av CLIMIT prøvd ut registrering av gasslekkasjer i vann med akustisk sonar og optiske sensorer basert på samme prinsipp som massespektrografi.

– Seismikk og trykkmåling gir god indikasjon på innhold og tilstand i formasjonene, men detekterer ikke lekkasje. Det vil være gunstig å kombinere dette med akustisk sonar for registrering av gasslekkasjer fra havbunnen og ut i vann, sier prosjektleder Tomas Fritsvold i Aquadyne. Dette gjelder spesielt for overvåking av undervannsinstallasjoner som blir brukt til å injisere CO2 i reservoar.


Kan se ned til havbunnen

Forprosjektet har prøvd ut deteksjon av gass i sjøvann med passiv og aktiv akustikk og optiske sniffere. Dette er kombinert med registrering av strøm, konduktivitet, lydhastighetsendring og video, samt utprøving av it-løsninger for lagring av data og bilder.

Voca har bidratt med spesialtilpasset programvare med gassdeteksjonsalgoritmer, som også gjør det mulig å registrere og ta opp en rekke miljødata.

– I forsøk på en av de dypeste delene av Oslofjorden fikk vi bekreftet at vi med aktiv akustikk kan registrere gassutslipp ned til minst 340 meter og på minst 100 meters avstand. Det viser at sonar, utviklet for kartlegging av havbunnen, også er godt egnet til å registrere gassutslipp. På dette dypet, som tilsvarer havbunnsnivået for aktuelle lagringsområder i Norskehavet, var CO2 fortsatt i gassform, og dermed mulig å detektere, opplyser Fritsvold.

– Vi fikk også bekreftet at gasstype kan identifiseres av optiske sniffere. Dette kan i praksis kombineres slik at når en lekkasje er registrert med aktiv akustikk, kan det sendes ut en miniubåt med optiske sniffere for avklaring av gasstype, forklarer han.

Søker en partner til

– Erfaringene i forprosjektet har bekreftet at det er grunnlag for å arbeide videre med våre løsninger for deteksjon og monitorering av gasslekkasjer som tjeneste eller produkt, sier Fritsvold.

Kombinasjonen aktiv akustikk og optiske sniffere er også den løsningen som Det Norske Veritas vurderer som best til å registrere og identifisere gasslekkasjer, konstaterer han.

– Med fortsatt lagring av CO2 i Nordsjøen er det et åpenbart behov for bedre overvåking, og vi har stor tro på at dette vil være en effektiv løsning både teknisk og økonomisk. Den kan også benyttes på en rekke andre områder, på alt som skiller seg ut fra vann, enten det er for eksempel gass, olje eller kloakk, fremholder han.

– Men vi trenger en partner til for å kunne fortsette arbeidet, for eksempel en kommersiell aktør med tilknytning til CO2-lagring, et tilsynsorgan eller en teknisk orientert forskningsinstitusjon som kan bidra både med teknisk arbeidskapasitet og finansiering over en periode på cirka to år.

​Sluttrapport for forprosjektet Gasslekkasje – deteksjon og monitoreringssystem er under ferdiggjøring.

 

​​​

​Aquadyne, CO2-sensor, gasslekkasje, akustisk sensor,  optisk sniffer
 


CLIMIT © 2017